Selv nå, i min nye rolle som analytiker, er jeg fascinert av hvordan lag kommuniserer i stressede situasjoner. De gangene jeg får tilgang til en slik informasjonskilde, bruker jeg anledningen til å lære masse om lagene det gjelder.

Det grunnleggende spørsmålet er, hvilken rolle spiller kommunikasjonen i CS:GO? Hva gjør det med et lag at de har god kommunikasjon? Handler det bare om hva som blir sagt, eller også om hvordan man sier det? I denne artikkelen skal jeg gå gjennom noen tanker jeg har om kommunikasjon generelt.

Å tolke kommunikasjon

Det å forstå motstandernes strategier og planer er en av nøklene til suksess i Counter-Strike. Hvis man kan forutse hvor de kommer til å angripe, eller hvilken strategi de har for å forsvare et bombested, får man en fantastisk fordel i runden. Det er derfor det er så ulidelig å oppleve wallhacking.

I enkelte situasjoner må man ha litt adrenalin for å fatte beslutninger raskt. Konteksten kan rettferdiggjøre hektisk og rask kommunikasjon.

Hvordan er det mulig å beseire en motstander som vet alt? Min teori er at effektiv kommunikasjon mellom fem lagmedlemmer er det nærmeste man kan komme wallhacking-situasjonen. Som enkeltspiller kan man kun danne seg et mentalt bilde av kartet og fiendenes posisjon basert på lyder og visuelle spor man ser i sine egne omgivelser.

Du kan kanskje høre eller se enkelte motstandere, granater eller andre detaljer. Basert på dette skaper du en teori om hvor mange andre spillere som er i nærheten. Men du lider av en fundamental mangel på informasjon, og kan ikke skape deg et perfekt og komplett bilde. For å se helheten og skape en perfekt evaluering av situasjonen, trenger laget informasjon fra rundt om på hele kartet.

La meg gi et eksempel. Tenk deg at du spiller som angriper på Inferno. Etter femten sekunder hører en av lagkameratene dine at det blir kastet tre eksplosive granater ned Banana, og en annen lagkamerat hører to branngranater – en i Middle, som kom fra Quad, og en i Apartments.

Hvis all denne informasjonen blir delt med hele laget, har man nok informasjon til å identifisere de eksakte posisjonene til alle motstanderne på det tidspunktet. Kvaliteten, presisjonen og farten på lagmedlemmenes kommunikasjon hjelper alle med å skape et riktig mentalt kart over hvor motstanderne befinner seg, slik at man kan gjøre de riktige valgene. I CS:GO er situasjonen alltid under endring, og det er ekstremt viktig at lagkameratene dine blir oppdatert om hvilke endringer og utviklinger som skjer der du er.

Hvis du for eksempel blir bløffet med tre røykgranater, to branngranater og masse skritt, men det så blir helt stille etter fem sekunder, må du raskt varsle lagkameratene dine om dette. Bildet jeg snakket om tidligere, er egentlig mer som en film enn et bilde. En endeløs serie bilder som må oppdateres kontinuerlig for å gi et riktig bilde av situasjonen.

Presisjon

Kommunikasjon handler ikke bare om å finne og dele informasjon, det dreier seg også om handling. En godt planlagt strategi skal teoretisk sett føre til mindre behov for kommunikasjon mellom lagmedlemmene, men det oppstår alltid tilfeldige elementer som det må reageres på raskt.

Forskjellen mellom hvordan runden ble planlagt og hva som faktisk skjer underveis, må håndteres via kommunikasjon. Vi ser videre på eksempelet fra Inferno. Se for deg at du planla å ta kontroll over Banana som forsvarer. Plutselig møter du mange flere motstandere enn forventet, så du må trekke deg tilbake og forskanse deg på bombeplass B.

Du må tilkalle forsterkninger, og kvaliteten på og koordineringen av responsen avhenger nesten ene og alene av kommunikasjonen din. Enkelte ganger kan man tape eller vinne en runde på brøkdelen av et sekund, for eksempel ved at flashbangen du trenger fra lagkameraten din, lander akkurat i tide til å slå tilbake motstanderne.

Nok en gang kan tonefallet og presisjonen du kommuniserer med, gjøre en avgjørende forskjell. Vi samarbeider og koordinerer innsatsen vår ved hjelp av kommunikasjon. I et spill der lagarbeidet er alfa og omega, kan man ikke overdrive kommunikasjonens betydning. 

Følelse og stemmeleie

Til slutt må jeg nesten bare få lov til å snakke litt om det følelsesmessige aspektet ved kommunikasjon. Med dette mener jeg «formatet» på kommunikasjonen med lagkameraetene, ikke innholdet. Tenk på tonefallet og rytmen, eventuelle sukk og stønn og energien du leverer informasjonen med.

Hvis man kan forutse hvor de kommer til å angripe, eller hvilken strategi de har for å forsvare et bombested, får man en fantastisk fordel i runden.

Det er ikke urimelig å si at det samme innholdet kan påvirke en lagkamerat på mange forskjellige måter. Følelser, både gode og vonde, kan spre seg og påvirke lagkameratene dine under en kamp. Du har mulighet til å spre ro og balanse i laget hvis du forteller på en rolig måte at tre motstandere er på vei mot de andre, og du kan også stresse og forvirre dem ved å skrike som en galning.

Dette er selvfølgelig de to ytterpunktene i et spektrum. I virkeligheten er det sjeldent så svart og hvitt. Det betyr heller ikke at alle typer informasjon bør formidles med den hviskende stemmen til en mediterende munk. I enkelte situasjoner kreves det en dose adrenalin for å fatte beslutninger på få sekunder – for eksempel hvis bomben er plantet og det er åtte sekunder igjen på tidtakeren. Konteksten kan rettferdiggjøre bruken av hektisk og høylytt kommunikasjon.

Poenget mitt er at vi alle bør være oppmerksomme på den effekten vi kan ha på lagkameratene våre. Vi kan bygge dem opp, og vi kan rive dem ned. Vi kan berolige dem, og vi kan stresse dem. Jeg anbefaler på det sterkeste at alle spillere tenker nøye gjennom hvordan de kommuniserer neste gang de spiller. Jeg er helt sikker på at vi alle har rom for forbedring.