close
Nybegynner
feb 1, 2017
feb 1, 2017

Jakten på sannheten

Jakten på sannheten

Meninger er gratis, men informasjon er veldig kostbart. Dette er den tøffe sannheten for tippere som ønsker å tjene penger på å vite ting før det påvirker oddsene. I en stadig mer digitalt forbundet verden som flommer over av synspunkter og meninger, er det ikke lenger så greit å vite hva som er sant. Så hvordan kan man skille mellom fakta og støy, og hva kan vi lære om dette ved å se på det nylige valget i USA?

Vellykket tipping handler til syvende og sist om å skaffe seg nøyaktig informasjon, alt fra betalte datafeeder til en overhørt samtale. Det er samme hvor den kommer fra, så lenge informasjonen er korrekt og du får den først.

Jakten på sannheten

For de fleste tippere, som ikke har tilgang på spionutstyr, sofistikerte modeller eller kontakter i bransjen, er det vanskelig å få tak i denne typen informasjon. De får kun annenhånds kunnskap via nettet og sosiale medier, noe som byr på problemer. Siden informasjon kan være så dyrt, betyr det at de som sitter på den, ikke vil dele, og de eneste som prater, er de som ikke vet hva de snakker om. Men alle elsker en god historie.

Winston Churchill tilskrives ofte æren for et munnhell som på elegant vis uttrykker hvordan gal informasjon kan bevege seg raskere enn fakta. "En løgn kan nå halvveis rundt jorden før sannheten rekker å få på seg buksene".

"Post-sannhet" er årets nye ord.

Selvsagt er det ikke så enkelt som at informasjon alltid er riktig eller feil, sann eller usann, men det er ingen tvil om at mye som fremstilles som fakta er basert på ganske tvilsomme ting. Hvis du synes dette høres ut som en overdrivelse, kan du høre på Anthony Adornato, assisterende foreleser ved Roy H. Park School of Communications ved Ithaca College, som forteller om en undersøkelse som ble foretatt av amerikanske medier [Forces at the Gate – 9. mai 20161].

"En tredjedel av respondentene svarte at organisasjonene deres har rapportert informasjon fra sosiale medier som senere ble funnet å være falsk eller unøyaktig. Et av de mest slående funnene i undersøkelsen var at blant de nyhetsdeskene som hadde retningslinjer for sosiale medier, sa nesten 40 prosent at retningslinjene ikke omfattet prosedyrer for å bekrefte at innhold fra sosiale medier er korrekt før det presenteres i en nyhetssending."

En annen studie, utført i 2015 av Media Insight Project2, viste at 88 % av millennials regelmessig henter nyheter fra Facebook.

Sannheten er poesi 

Vi skal ikke dra det altfor langt med sitatene. Men vi har et sitat til som sier en del om menneskets natur og forklarer hvorfor feilaktig informasjon ofte er mer spennende enn virkeligheten. Det sies at Michael Lewis, forfatteren av The Big Short og Flash Boys, overhørte dette i en bar i Washington DC: "Sannheten er poesi, men alle synes poesi er noe dritt".

Lewis brukte denne direkte og kanskje litt ufine beskrivelsen av våre svakheter i sin kommentar til finanskrisen i 2008. Han prøvde å finne ut hvorfor så få mennesker var villige til å utfordre de etablerte holdningene til den nært forestående implosjonen i høyrisikolånene.

De få som virkelig forsto nok til å se poesien i hva som skjedde rett under nesen på bankene, kontrollmyndighetene og kredittvurderingsbyråene, tjente masse penger. Og hvis man ønsker å gjøre det samme innen tipping, bare ikke helt i samme skala, bør man kanskje tenke på hva dette innebærer.

Feilbedømming av Trump

Spol så frem til valget i USA i 2016. Et av de viktigste samtaleemnene var hvor utrolig overraskende resultatet var, og at det var stikk i strid med markedets forventninger, innen alt fra tipping til meningsmålinger og finansmarkedene. 

Selv om favoritten av og til taper, viser lignende misoppfatninger under valget i Storbritannia i 2015 og Brexit at det finnes et alvorlig problem med informasjonskjeden som foret de viktigste indikatorene. Det er tydelig at velgernes meninger ikke gjenspeiles riktig.
implied-probability-inarticle_720.jpg

Mye av dette har å gjøre med de spesifikke dynamikkene rundt det å tippe offentlighetens meninger på et gitt tidspunkt, f.eks. ved et valg. Mye av etterspillet har handlet om å finne ut til hvilken grad falske nyheter kan ha lurt offentligheten, og tipperne blant dem.

Men ironisk nok kan det til syvende og sist ha vært hans mangel på tvil som fikk Trump valgt. Han tilbød klokkeklare svar på økonomi, forsvar og innvandring i en verden som er full av usikkerhet.

Falske nyheter er gammelt nytt

Det kommer garantert til å bli skrevet mange bøker og laget mange dokumentarer om dette emnet, og ordet "post-sannhet" kommer til å nevnes ofte. Det ble valgt som Årets ord av Oxford English Dictionary i 2016.

En tilstand der "objektive fakta har mindre effekt på den offentlige opinionen enn appeller til følelser og personlige meninger".

Men falske nyheter er ikke noe nytt fenomen. Historien er full av eksempler på falske nyheter. Før trykkpressen ble oppfunnet hadde portvoktere som klostere nesten monopol på all nedtegnet informasjon, noe som førte til bias. Selv etter Gutenbergs oppfinnelse kunne rykter spres med lynets hastighet, for eksempel ved den store brannen i London i 1666, der ryktene om et katolsk komplott spredde seg raskere enn flammene3 eller feilsiteringen av Marie Antoinette4, "La dem spise kake", som førte til revolusjon.

Bekreftelsesbias

En av grunnene til at falske nyheter spres så raskt, er at de spiller på vårt behov for å leve i et ekkokammer. Vi søker mot nyheter som bekrefter verdensbildet vi allerede har, og moderne teknologi gjør dette enklere enn noensinne. Hvert eneste klikk vi gjør på nettet, blir sporet, og informasjonen vi mottar, baseres stadig mer på adferden og de eksisterende preferansene våre.

Dette bekreftelsesbiaset kan være en ond sirkel som gjør at vi ender opp med å leve i en informasjonsboble. Dette stemmer spesielt godt når det gjelder kjernen av det vi tror på, som politikk, men i tillegg til politikk kan også sportspreferanser vekke mye lidenskap.

Det en spiller bør tenke på i denne "post-sannhetens" æra, er hva de faktisk kan gjøre for å forbedre sjansene sine til å skaffe nøyaktig informasjon. Du må faktisk fungere som din egen redaktør og holde tunga rett i munnen når du analyserer fakta. Husk at ikke alt som blir sagt, nødvendigvis er sant.

  • Vær kritisk til det du hører. Sannheten ligger ofte midt i mellom de ytterliggående meningene, så prøv å unngå partiske nyheter som bare gjentar etablerte "sannheter".
  • Vurder kildene til artikkelen og informasjonen. Er det en annonse, eller er det journalistikk?
  • Prøv så godt som mulig å basere deg på harde fakta. Hvis det ikke er mulig, bør du prøve den bayesianske metode.
  • Vær skeptisk til profesjonelle talsmenn: suksess innen sport/politikk betyr ikke nødvendigvis at man er flink til å forutsi fremtiden.
  • Selv bare det å innse at markeder kan villedes av menneskers bias, kan gi deg en fordel.
  • Av og til er det umulig å vite hva som er sant, og det er helt greit.

Kilder:

1. Forces at the Gate: Social Media’s Influence on Editorial and Production Decisions in Local Television Newsrooms

2. How Millennials Get News: Inside the Habits of America’s First Digital Generation 

3. Did Marie-Antoinette really say “Let them eat cake”?

4. The Great Fire of London was Blamed on Religious Terrorism

Se de nyeste oddsene her
Mirio begynte hos Pinnacle som tekstforfatter for over 10 år siden, og har gjort innholdet vårt til lidenskap siden da. Med tiden har han fått ansvaret for Sosial, SEO og CRM, men Tipperessurser er hjertebarnet hans, og han tar seg fremdeles tid til å skrive en artikkel selv en gang iblant, som oftest om adferdspsykologi og hvordan dette påvirker tipping. På listen hans over drømmegjester til middag finner man blant andre Daniel Kahneman, Nicholas Nasseem Taleb og Edgar Allen Poe.

Av Mirio Mella

Les mer om forfatteren
Tipperessurser – Bli en bedre spiller

Pinnacles Tipperessurser er en av nettets mest omfattende samlinger av ekspertråd for tipping. Passer for alle erfaringsnivåer, og formålet er ganske enkelt å gi kundene våre støtten de trenger for å bli bedre spillere.