close
des 18, 2013
des 18, 2013

Hvem vinner i VM i fotball 2014?

Hvem vinner i VM i fotball 2014?
Nå som trekningen til Brasil 2014 er ferdig, dreier all diskusjon innen langtidsspill seg om hvem som vil løfte pokalen 13. juli. Siden turneringen bare finner sted hvert fjerde år, kan tidligere prestasjoner brukes til å forutsi vinneren i Pinnacle' langtidsspill for VM? Og hvis ikke, hva kan man bruke?

For alle spillere som ønsker å forutsi vinneren av VM i 2014 hos Pinnacle, er tidligere prestasjoner et naturlig utgangspunkt. Det har blitt arrangert 19 fotball-VM siden den første turneringen i Uruguay i 1930, så en analyse av landenes tidligere prestasjoner kan være en rimelig fremgangsmåte for få en viss oversikt over mulighetene deres.

ÅrVertslandVertsforbundVinnerVinnerforbundAndreplassAntall deltakere
1930 Uruguay CONMEBOL Uruguay CONMEBOL Argentina 13
1934 Italia UEFA Italia UEFA Tsjekkoslovakia 16
1938 Frankrike UEFA Italia UEFA Ungarn 16
1950 Brasil CONMEBOL Uruguay CONMEBOL Brasil 13
1954 Sveits UEFA Vest-Tyskland UEFA Ungarn 16
1958 Sverige UEFA Brasil CONMEBOL Sverige 16
1962 Chile CONMEBOL Brasil CONMEBOL Tsjekkoslovakia 16
1966 England UEFA England UEFA Vest-Tyskland 16
1970 Mexico CONMEBOL Brasil CONMEBOL Italia 16
1974 Vest-Tyskland UEFA Vest-Tyskland UEFA Nederland 16
1978 Argentina CONMEBOL Argentina CONMEBOL Nederland 16
1982 Spania UEFA Italia UEFA Vest-Tyskland 24
1986 Mexico CONMEBOL Argentina CONMEBOL Vest-Tyskland 24
1990 Italia UEFA Vest-Tyskland UEFA Argentina 24
1994 USA CONCACAF Brasil CONMEBOL Italia 24
1998 Frankrike UEFA Frankrike UEFA Brasil 32
2002 Sør-Korea og Japan AFC Brasil CONMEBOL Tyskland 32
2006 Tyskland UEFA Italia UEFA Frankrike 32
2010 Sør-Afrika CAF Spania UEFA Nederland 32

Kontinentalforskyvning

Siden de fleste VM-vinnere (deriblant de fem første) kommer fra vertsforbundet (tabell 1), virker det naturlig å fokusere på dette forholdet når man skal forutsi vinneren i 2014. En detaljert analyse av turneringens utvikling viser at dette ikke burde være noen stor overraskelse. Se for eksempel på den første turneringen, i 1930, vunnet av vertslandet Uruguay. Bare 4 av 13 deltakerlag var fra Europa, fordi det tok tre uker å reise over Atlanteren.

I tillegg til at det var flere søramerikanske lag, hadde den lange reisen stor innvirkning på de tilreisende europeernes prestasjoner – dårlige treningsforhold om bord på et skip – og i tillegg hadde få europeiske spillere erfaring med å spille i andre deler av verden.

Lange reiser var et problem også i 1934 og 1938 i Italia og Frankrike, der kun henholdsvis 4 av 16 og 3 av 16 land ikke kom fra Europa. Begge turneringene startet med utslagsrunder, dermed fikk lagene ingen mulighet til å finne seg til rette. Italia vant begge årene.

Selv i 1950 reiste regjerende verdensmestere Italia med båt til Brasil, der mange lag trakk seg på grunn av økonomiske begrensninger eller reisevanskeligheter.

Selv i 1950 reiste regjerende verdensmestere Italia med båt til Brasil, der mange lag trakk seg på grunn av økonomiske begrensninger eller reisevanskeligheter. Kun 13 lag deltok (en av gruppene hadde bare to lag), og India, som fikk beskjed om at de ikke kunne spille barføtt, trakk seg. Det er åpenbart at få land deltok på sitt beste. Finalen endte med at Uruguay slo Brasil.

Fordel for vertslandets verdensdel

I disse tidlige VM-ene bidro den skjeve fordelingen av lag fra ulike verdensdeler, de store reiseutfordringene og den noe tilfeldige kvalifiseringsprosessen til en betydelig "hjemmebanefordel".

Selv om det etter hvert ble lettere å komme seg til VM takket være økt flytrafikk, var denne fordelen et vedvarende problem helt frem til innføringen av det moderne formatet (anses å ha vært i 1986). Svært få spillere holdt til i utlandet, og organiseringen av turneringene var fortsatt amatørmessig etter moderne standard. Vertslandene vant i 1966, 1974 og 1978.

I moderne spill har det blitt forsket mye på hjemmebanefordelen, og studier utført av f.eks. Harvards forskningsassistent Ryan Boyko antyder en målfordel på 0,1 mål per 10 000 tilhengere som er til stede. Man mener at hjemmebanefordelen påvirker dommeravgjørelser og gir psykologiske fordeler for hjemmelagets spillere.

VM har også sett eksempler på mistanker om juks, spesielt i 1974* og 1978**, så vel som åpenbare uregelmessigheter. I 1978 og 1982 ble de siste kampene i gruppespillet ikke avholdt samtidig, noe som i -82 førte til "Schande von Gijón" – "Gijons skam" – da Vest-Tyskland og Østerrike åpenlyst samarbeidet om et kampresultat på 1-0, slik at begge lag kunne gå videre på bekostning av Algerie.

Siden vertslandet bare har vunnet én gang siden 1978, tyder dette på at turneringen har blitt mer global, organiseringen mer profesjonell og reglene strengere. For eksempel ble reglene endret etter det åpenlyse samarbeidet i Spania, slik at alle avsluttende gruppespillkamper spilles samtidig.

Like viktig er det faktum at valg av vertsland har blitt mer politisk og beveget seg vekk fra de etablerte nasjonene. Kun to av de siste åtte vertslandene har nådd finalen.

Maktforhold og UEFA/CONMEBOL-skjevheter

Forholdet mellom vertskontinent og vinner ble først brutt i 1958, da Brasil og tenåringen Pelé vant i Sverige. Dette var begynnelsen på gullalderen i brasiliansk fotball, og landslaget vant igjen i 1962 i Chile og i 1970 i Mexico. Selecaos suksess illustrerer en annen viktig faktor for å forutsi VM-vinnere – maktforhold.

I 1977 kom Pelé med en nå berømt spådom: Et afrikansk lag vil vinne VM før år 2000. Selv om Pelés spillerferdigheter ikke kvalifiserte ham til å være kommentator, er denne mislykkede spådommen relevant fordi den undervurderte Europa og Sør-Amerikas vedvarende makt i fotballens verden.

FIFA rangerer kamper med europeiske og søramerikanske lag høyere enn kamper uten. Det forklarer hvorfor bare tre lag fra andre deler av verden er rangert på FIFAs topp 30 – USA, Elfenbenskysten og Ghana. Dersom alle verdensdeler stilte likt, ville Elfenbenskysten og USA i teorien vært seedet til VM og hatt større sjanse for å lykkes.

Selv om Europa og Sør-Amerikas makt vedvarer, har det vært betydelige forskyvninger internt mellom disse to. Det så vi i Frankrike i 1998 og i Sør-Afrika i 2010, da de to førstegangsvinnerne – Frankrike og Spania – gikk videre til å vinne EM.

Maktdynamikken i fotball reflekterer idrettens geografiske opprinnelse, og andre tilfeldige faktorer som har påvirket dens utvikling rundt om i verden (f.eks. engelske skoler i Argentina). Det finnes ingen direkte forbindelse mellom for eksempel antall innbyggere og suksess, men sosioøkonomiske faktorer er relevante for forbedringer på grasrotnivå. I tillegg påvirker de flyttemønstre, men disse faktorene er viktige over tiår, ikke år.

Endringer i det internasjonale fotballandskapet er lette å se i ettertid, men Spania hadde sviktet mange ganger før seieren i 2010 – ofte til stor ergrelse for mange tippespillere – mens Frankrike gikk inn i 1998-turneringen som nummer 18. på FIFAs rankingliste.

Flaks – de beste spådommer kan gjøres til skamme

Brasils tre seire fra 1958-70 ble i 1966 avbrutt av Englands eneste seier. Dette understreker en annen viktig faktor tippere må ta med i betraktningen – flaks.

Pinnacle har tidligere skrevet om hvordan suksess = dyktighet + flaks. I en idrett der flaks spiller en rolle, og i løpet av en kortere arrangement, burde det ikke være noen stor overraskelse at vinneren ikke nødvendigvis er det mest talentfulle laget eller laget som spiller best fotball.

Alle moderne turneringer begynner med kvalifisering, basert på tilfeldig trekning, og selve sluttspillet er også basert på en glamorøs og ofte forvirrende trekning (også tilfeldig), der trenerne venter i nervøs spenning for å få vite hva som venter dem.

Alle tippere som har plassert innsats på VM før trekningen, er like nervøse, siden denne tilfeldige prosessen har stor betydning. Det kunne man blant annet se på endringene i oddsene for spansk seier, siden Spania havnet i den vanskelige gruppe B, der de kan møte Brasil allerede i 2. runde.

Forskjellen på den lengste og den korteste tilbakelagte avstanden i gruppespillet er 3047 miles

Når turneringen er i gang, er det mange ting, også utenfor banen, som kan påvirke lagenes skjebne. Lagenes innkvartering blir rekognosert flere måneder i forveien for å finne det beste miljøet, men trekningen i Brasil har lagt flere tusen kilometer mellom basecamper og stadionene – forskjellen på den lengste og den korteste tilbakelagte avstanden i gruppespillet er 3047 miles. Og selv når forberedelsene går etter planen, betyr ikke det nødvendigvis suksess på banen.

Før VM i 1966 hadde Garrincha og Pelé spilt 40 landskamper sammen uten tap. I den innledende 2-0-seieren over Bulgaria i turneringen i England skåret begge to, men Pelé ble skadet og måtte stå over kampen mot Ungarn, som Brasil tapte 3-1. Deretter skjedde det utenkelige da laget – uten Garrincha – også tapte mot Portugal og ble slått ut, deres verste plassering i et VM.

Paret spilte aldri sammen igjen, og hva kunne vel skjedd dersom Pelé og Garrincha ikke var blitt skadet? Det får vi aldri vite, men slike omstendigheter og utallige andre uforutsette hendelser i andre VM har hatt stor betydning for resultatene.

Hva flaks består av, er ikke lett å definere – dårlige dommeravgjørelser er et godt eksempel. Hjemmebanefordelen kan tyde på at dommere lar seg påvirke av hjemmepublikumets støtte, noe som kan forklare Sør-Koreas usannsynlige plass blant de fire beste i 2002. Men de fleste VM-kamper er uten vertslandet, så berømte episoder som "Guds hånd" (kvartfinalen i 1986), Schumacher/Battiston-episoden*** (semifinalen i 1982) eller mysteriet knyttet til Ronaldo før finalen i Paris (1998) var alle svært viktige, men umulige å forutsi.

Flaks kan også spille inn på andre måter, for eksempel ved å samle en uvanlig høy andel av talentfulle spillere i én generasjon, som kan sies om dagens belgiske lag.

Uforutsigbarhet – merkelige ting vil skje

Noen ganger handler det ikke om flaks, men om ren og skjær uforutsigbarhet. Hvem kunne forutsett at en 38 år gammel afrikaner (Roger Millar) ville bli helten i VM i 1990, eller at en relativt ukjent italiensk spiss, Toto Schillaci, ville bli vertslandets toppskårer. I 1994 ble Gullstøvelen vunnet av en russer hvis seks mål var hans eneste noensinne på internasjonalt nivå, fem av dem i én kamp mot Kamerun. 

Det er åpenbart at det har vært store forskjeller på de 19 tidligere VM når det gjelder deltakelse, format, regler, uregelmessigheter og flaks, men i tillegg til disse faktorene har det også vært store forskjeller i sosioøkonomisk og politisk kontekst, noe som også er svært relevant.

Sammenlignbarhet – "out of sample"

Utfordringene ved å forutsi utfall når det finnes en lang rekke viktige faktorer og variabler, men en relativt liten utvalgsstørrelse, kalles "out of sample". VM er et godt eksempel på dette.

Med slike vanskeligheter knyttet til dataene, bør tippere heller fokusere på en sannsynlighetsbasert tilnærming når de skal velge en VM-vinner

Med tanke på vanskelighetene knyttet til direkte sammenlikning og rollen flaks og kontekst spiller, bør alle påstander om sikre vinnere tas med en klype salt. Med slike vanskeligheter knyttet til dataene, bør tippere heller fokusere på en sannsynlighetsbasert tilnærming når de skal velge en VM-vinner, bruke for eksempel bayesiansk metode og finne verdi i oddsene i stedet for å prøve å trekke klare konklusjoner basert på historiske turneringstrender.

Ting å tenke på:

  • Siden turneringens format har vært det samme siden 1986, det har blitt mye lettere å reise og fotball har blitt mer globalisert, bør resultater etter det året tillegges mye større vekt. For eksempel er Uruguays VM-seire i 1930 og 1950 mindre relevante enn suksessen i Copa América i 2011.
  • Tidlige turneringer ga svært stor hjemmebanefordel, men dette er blitt redusert i nyere tid. Det kan spille en viss rolle, men det kan også flaks og uforutsigbarhet – siden 1978 har vertslandet vunnet bare én gang.
  • Selv om Pelé tok feil da han sa at et afrikansk land ville vinne innen 2000, gir tidligere suksess ingen løfter for fremtiden. De samme lagene vil ikke alltid vinne, men maktdynamikken i fotballens verden endrer seg relativt langsomt og er et resultat av en rekke ulike faktorer, både innen og utenfor idretten.
  • FIFAs rankingsystem favoriserer CONMEBOL og UEFA, og dette påvirker seedingen og mulighetene for å gå videre i turneringen

Merknader

Før finalen mellom Vest-Tyskland og Nederland i 1974 var den tyske tabloidavisen Bild innblandet i en "felle". Avisen bestakk sikkerhetsvaktene og betalte en gruppe eskortepiker – mer eller mindre avkledde – for å hoppe uti bassenget der det nederlandske laget slappet av, mens paparazziene lå på lur. Da historien ble trykket, ble Cruyffs kone rasende, og stjernen måtte bruke natten på å overbevise henne om at ingen ting hadde hendt. Skaden var imidlertid skjedd, og Vest-Tyskland vant 2-1.

** Kontrovers rundt VM i 1978. Aldri like åpenbart som i kampen mellom Argentina og Peru i annen runde. Vertene måtte vinne med fire mål for å gå videre, og det klarte de med 6-0.Konspirasjonsteoriene spekulerte i alt fra innblanding fra Argentinas militærdiktatur til kampfiksing fra Perus keeper, som var født i Argentina. Argentina vant til slutt hele VM, uten at det kunne bevises noen konspirasjon.

*** Battiston ble slått bevisstløs og falt senere i koma. Michel Platini sa senere at han trodde Battiston var død, fordi "han hadde ikke puls og var så blek". Den nederlandske dommeren Charles Corver ga ikke engang frispark etter episoden.

Tipperessurser – Bli en bedre spiller

Pinnacles Tipperessurser er en av nettets mest omfattende samlinger av ekspertråd for tipping. Passer for alle erfaringsnivåer, og formålet er ganske enkelt å gi kundene våre støtten de trenger for å bli bedre spillere.