Hva kan vi lære av break-poengprestasjoner?

Datoen er 27. januar 2017, og det er semifinale for herrer i Australian Open. Grigor Dimitrov skal til pers mot Rafael Nadal, med en finaleplass mot Roger Federer i potten.

Tennismedia, tennisfans og tennistippespillere begynner alle å tro på hypen – at Dimitrov, ved nesten 26 års alder, endelig skal bli en del av eliten og leve opp til kallenavnet "Baby Fed".

Overprestasjoner på break-poeng

Tallene, derimot, forteller en annen historie. I 10 seire på rad, fra 10 kamper i 2017 og frem til denne dagen, presterte Dimitrov 9,7 % bedre enn forventet for redning av break-poeng på serven hans (basert på forventet antall vunne servepoeng) og 3,4 % bedre enn forventet for konvertering av break-poeng på returen (basert på forventet antall vunne returpoeng). 

Det er så godt som umulig å opprettholde slike tall på lang sikt – og det var så godt som garantert at Dimitrov før eller senere ville oppleve en regresjon til middelverdien. Nadal vant med fem sett den dagen, og etter dette nederlaget tok Dimitrov tittelen i Sofia i det neste arrangementet, der han tapte bare ett sett på vei mot tittelen.

Det er så godt som umulig å opprettholde slike tall på lang sikt – og det var så godt som garantert at Dimitrov før eller senere ville oppleve en regresjon til middelverdien.

Hypen fortsatte, ikke så overraskende gitt at han ble priset til 1,41 eller lavere i alle fire kampene han spilte i Bulgaria – Finn ut hvordan du bruker handikaptipping på tennis når en spiller er en så stor favoritt.

I tiden etter dette vant Dimitrov bare 5 av 12 kamper mellom Sofia og French Open, blant annet fem tap der han var favoritt og hadde 1,50 eller lavere i odds. Etter dette forsvant hypen ganske raskt. Som forventet opplevde han en regresjon til middelverdien, og endte opp på akkurat samme nivå som han var ved utgangen av 2016-sesongen: Ikke god nok til å nå topp 10, men likevel en solid spiller på topp 20-listen.

Varians, ikke "form"

Denne typen svingninger mistolkes ofte som "form", men bør egentlig tolkes som varians. Det er faktisk svært vanskelig å opprettholde overprestasjoner på break-poeng, både på serve og retur, i løpet av flere sesonger. Hvis du vet hvordan du spiller på tennis, vet du hvor viktige break-poeng kan være.

Med dette i tankene ble det utført analyser for å bestemme hvorvidt markedet har bias overfor spillere som har overprestert på break-poeng, som for eksempel Dimitrov i Australian Open-kampen vi nevnte tidligere.  

Først bør vi se på serve-fokuserte spillere i ATP-touren for å se om de reddet flere break-poeng enn forventet. Ved hjelp av en enkel referanseverdi (hold-% for server - break-% for motstander) kan vi beregne hvilke spillere som er de mest serve-fokuserte spillerne blant de 100 beste.

For dette utvalget bruker vi data for spillerne på topp 100-rankingen ved slutten av 2016-sesongen (spilleren må ha spilt minimum 10 hovedtour-kamper i 2016 for å kvalifisere seg for utvalget).

Få av navnene på denne listen bør være overraskende for de som følger med på tennis, da både Ivo Karlovic og John Isner med god margin er de mest serve-fokuserte spillerne i ATP-touren.

Med så gode hold-prosenter for server, basert på gode resultater for antall vunne server. er det åpenlyst at disse spillerne også har gode rednings-% for break-poeng. Som du ser i den neste tabellen klarte disse spillerne å redde break-poeng mye oftere enn gjennomsnittet, som er 60,7 % for ATP-hovedkamper i 2016.

I hovedkamper redder den gjennomsnittlige ATP-spilleren 2,8 % færre break-poeng på server enn de vinner servepoeng, og konverterer 2,8 % flere break-poeng på returer enn de har i vinn-% for returpoeng generelt. Vi kan bruke disse tallene til å finne over-/underprestasjoner for break-poeng.

Når dette tas med i beregningen, ser vi at seks av de ti mest serve-fokuserte spillerne underpresterte på break-poeng, med Gilles Müller som den største synderen på viktige poeng, og Horacio Zeballos, med noe margin, som den som overpresterte mest. Dataene viser altså ikke tydelig hvorvidt serve-fokuserte spillere overpresterte mer på viktige poeng enn gjennomsnittet.

Variansen er overvurdert av markedet

For å se litt nærmere på saken så viser tabellen nedenfor de 10 beste spillerne som underpresterte på break-poeng i 2016. Vi kan bruke disse dataene og data fra de fire hovedtour-kampene så langt i 2017 for å evaluere hvorvidt markedet overvurderte disse spillerne etter at variansen var i deres favør i 2016:

Med en fast, hypotetisk innsats på 100 pund ville man fått følgende resultater ved å satse blindt på disse spillerne i 2017:

Som du ser ville man fått katastrofale resultater så langt i år ved å satse blindt på spillerne som overpresterte mest på break-poeng i 2016, med -9,62 % fortjeneste basert på 226 kamper. 

Faktisk har markedet overvurdert "formen" og dyktighetsnivået til disse spillerne fordi de overpresterte på viktige poeng. Med unntak av Dan Evans – som for øyeblikket er utestengt – og til en viss grad Horacio Zeballos, har alle de andre ti spillerne opplevd regresjon til middelverdien i 2017.

Med så dårlige resultater etter blindspill på disse spillerne innebærer dette også at man ville fått god fortjeneste hvis man hadde blindspilt mot dem fordi man forventet regresjon til middelverdien. Det er også interessant å se hvorvidt spillerne som underpresterte mest på break-poeng i 2016, opplever bedre resultater i 2017, siden markedet undervurderer dem:

Interessant nok ser vi at Dimitrov, som overpresterte så kraftig på break-poeng tidligere dette året, faktisk hadde en betydelig underprestasjon sammenlagt for 2016 i forhold til denne referanseverdien. Dette viser tydelig hvor lett det er å feiltolke varians som form.

Regresjon til middelverdien

Det var kanskje noe kaotisk å satse blindt på disse spillerne, men med Roger Federer (som har vunnet 34 av 36 kamper denne sesongen*) i ledelsen, fikk man ved å gjøre dette nesten 6 % fortjeneste på en hypotetisk 100 punds innsats på 274 kamper:

*Data fra før semifinalen i Rogers Cup

For å oppsummere: Vi ser at ved å studere resultatene fra 2017 for spillere som over- og underpresterte på break-poeng i 2016, kan man med rimelig sikkerhet hevde at det fant sted en regresjon til middelverdien for begge gruppene – og at markedet ikke har klart å ta med dette i beregningen.

Ved å utvide undersøkelsen flere år tilbake i tid for å få et større utvalg kan man få en interessant innfallsvinkel som kan brukes til å ta innersvingen på markedet. Ønsker du mer hjelp med tennistippingen? Les høydepunktene fra Pinnacles diskusjonsdag for tennistipping.