mai 25, 2021
mai 25, 2021

Slik tipper du på colombiansk fotball

Lær hvordan du finner tippeverdi for colombiansk fotball

Odds og prognoser for colombiansk fotball

Skaff informasjon til tipping på Categoria Primera A

Innsikt og statistikk til tipping på colombiansk fotball

Slik tipper du på colombiansk fotball

Når man diskuterer søramerikansk fotball er det fort gjort at samtalene begynner og ender med den samme håndfullen emner og generaliseringer. Sør-Amerika er et meget variert kontinent der det finnes en rekke unike kulturer, levemåter og måter å spille fotball på, og det er lurt for tippespillere å vurderer dette før de tipper på noen av de mange ligaene i regionen. Les videre for å skaffe informasjon til tipping på colombiansk fotball.

I denne artikkelserien skal jeg gi dere en innføring i noen av forskjellene rundt om i regionene, spillestilene, kulturforskjellene, varmen, kulden, de ugjestmilde områdene, de problemfrie bortedagene, de meningsløse cupkampene, derbyene som bare MÅ vinnes, de merkelige nedrykkssystemene, «aperturas» og «clausuras» (to turneringer med sesongdelt format for spansktalende sportsklubber), de statlige mesterskapene, de profesjonelle somlekoppene, spillederne, hissigproppene, tenkerne og hvilke lag som tippespillere bør holde utkikk etter for å kunne skaffe seg en fordel over bookmakerne.

Jeg mener selv at søramerikansk fotball har så mange ekstra variabler at når det gjelder å forutsi resultatet av en kamp, møtes tippespillerne av en utfordring som også kan innebære en enorm mulighet til å finne verdi. Jeg skal starte med en rask innføring som kan gjøre det enklere å forutsi resultatet av fotballkamper i Colombia.

Colombiansk fotballhistorie

Colombia har kontinentets nest største befolkning og fjerde største areal. Hver av landets regioner er unike og skiller seg ut, og lagene forstår at dette etniske og kulturelle mangfoldet gir store fordeler.

Cauca er kilden til mange av de imponerende colombianske forsvarsspillerne. Den karibiske kysten produserer dusinvis av kreative, smarte spisser og angrepsspillere. Tumaco, like ved grensen til Ecuador, er fødestedet til mange raske og atletiske kantspillere. Antioquia er kjent for sine tekniske, kreative spillmakere som kan få hull på motstandernes forsvar.

Å ende opp nederst i ligaen medfører ikke det samme stigmaet eller de samme risikoene som det gjør i Europa.

I tillegg til et enormt mangfold rundt om i landet, har Colombia også flere store byer og urbane områder rundt i landet. Cali, Bogota og Medellin har alle to store klubber og minst to mindre klubber, mens Atletico Junior dominerer langs den karibiske kyst. Kafferegionen har flere middels store klubber, og det finnes fem eller seks andre byer med ett lag i hver. I tillegg til alt dette er fotball en nasjonal besettelse, og det finnes mange offentlige kunstgressbaner som det er gratis å bruke, så Colombia har alt som trengs for å bli en global maktfaktor innen fotball.

Til tross for alle disse fordelene har Colombia historisk sett hatt to kontroversielle perioder der de var en stor aktør internasjonal, iblandet mange år med skuffende middelmådighet.

Colombiansk fotball: landslaget og klubblagene

Den første viktige perioden for Colombia kalles El Dorado. Dette var perioden da en intern disputt mellom proff- og amatørligaene førte til at mange av landets viktigste lag spilte i en liga som ikke er anerkjent av FIFA. Dette betyr at lagene ikke ble tvunget til å betale overgangsgebyrer for spillere, og de trengte heller ikke å følge de strenge lønnsbegrensningene som fantes på den tiden.

Store, colombianske lag kunne lokke til seg verdens beste spillere for å spille ligafotball, og de var raskt ute med å rekruttere de beste spillerne i Sør-Amerika og dusinvis av globale fotballstjerner fra Europa. Mange lag importerte nesten alle spillerne sine fra samme land – Cucuta Deportivo ble nesten helt urugayisk, Deportivo Pereira satset på paraguayanere, Union Magdalena (Samarios) signerte åtte ungarere, Santa Fe snappet opp engelske, internasjonale spillere som Neil Franklin, mens Millonarios, også kjent som Blue Ballet, signerte et par store stjerner fra Storbritannia og en rekke argentinske superstjerner, blant annet Alfredo Di Stefano.

Den andre velstandsperioden for colombiansk fotball var i 1980-årene og skyldtes den store pengeflommen til fotballen. Colombianske lag kunne nå beholde sine største stjerner og tiltrekke seg toppspillere fra rundt om på kontinentet. I 1980-årene spilte America de Cali i tre Copa Libertadores-finaler på rad, mens Atletico Nacional løftet trofeet i 1989.

Lanslaget nøt også godt av de økte investeringene og den økte velstanden i ligaene. Los Cafeteros imponerte stort under FIFA-VM i 1990 i Italia, og deretter knuste de Argentina 5–0 på bortebane under kvalifiseringen til FIFA-VM 1994. Men fotball-VM 1994 endte katastrofalt på fotballbanen, og det tragiske mordet på den folkekjære forsvarsspilleren Andres Escobar rett etter turneringen sendte landet inn i en periode med ettertanke, depresjon og skam. Mange hadde håpet at det dyktige colombianske laget skulle vise verden hvor vakkert og variert landet var, men isteden endte det med en tragedie som spilte rett inn i fordommene mange hadde mot den colombianske kulturen.

Colombia tok med seg et relativt uforandret, aldrende lag til fotball-VM i 1998, der de ble eliminert under gruppespillet. Deretter vant de et relativt merkelig Copa America på hjemmebane i 2001, men de klarte ikke å kvaifisere seg for fotball-VM igjen før i 2014. Colombia var overlykkelige for å ha fått en plass i verdens kanskje viktigste fotballturnering igjen, og turneringen i Brasil ble virkelig et vendepunkt. Colombia spilte med selvsikkerhet, mot og glede. Tilstanden i landet var nå mer stabil, og fotballaget fikk virkelig en sjanse til å uttrykke seg selv og representere det mangfoldige, vakre landet sitt.

Landslaget er mye mer sulten nå, og de har et mye bredere utvalg spillere å velge blant. Mange spillere som i dag ikke engang er dyktige nok til å komme med på laget, hadde garantert vært startende spillere for bare 10–15 år siden. Colombia sender flere dusin spillere til store, europeiske lag hvert år, og produserer mange flere talenter.

Men til tross for at alt er mye bedre i dag, har både landet og dets elskede nasjonalsport fortsatt problemer.

I 2016 vant et utrolig imponerende Atletico Nacional selveste Copa Libertadores i stor stil, men denne suksessen var en solid avviker når det gjelder colombiansk klubbfotball. Som Brasil klarer også Colombia å produsere unge spillere i verdensklasse, men de har bare en håndfull trenere som kan regnes for å være dyktige nok til å få jobb i Europa. Landet er spekket med fysiske talenter, men fattig på fotballideer.

Taktisk tilnærming og spillestil

Colombia, som mange andre land på kontinentet, henter inspirasjonen sin fra Argentina, og har i mange år vært besatte av å ha en imponerende, kreativ spiller med tiertrøye. Carlos Valderrama, den store superstjernen i 1980-årene, passet perfekt til denne rollen, og El Pibe satte virkelig standarden for det fantastiske colombianske landslaget sent i 80-årene og tidlig i 90-årene – med korte pasninger og bevegelser og hele strategien bygget opp rundt en karismatisk spillmaker.

Alle barn drømte om å være El Pibe, og i tiårene som fulgte, virket det som alle lagene i landet prøvde å bygge seg opp rundt en magisk nummer ti. Superbe spillere som James Rodriguez og Juan Fernando Quintero kan tolkes som moderne arvtagere av den store Valderrama, men det kan hende at denne besettelsen har forhindret vekst på andre områder og motvirket innovasjonen. Colombia har i stadig større grad produsert utrettelige midtbanespillere på elitenivå, noe jeg mistenker skyldes den minimale løpeinnsatsen og det minimale forsvarsbidraget til den klassiske, bortskjemte sentrale angrepsspilleren.

Colombias forsvarere, i liket med Brasils, ligger ofte langt fremme på banen, og spissene også. Det finnes et overdrevent stort skille mellom «kreative midtbanespillere» og «defensive midtbanespillere», som om ikke alle moderne fotballspillere uansett må klare å fylle begge disse rollene, noe som kanskje holder colombiansk fotball tilbake. Brasil prøver å spre angrepet utover og angripe fra hele bredden, mens colombiansk fotball på sitt beste kun handler om skarpe pasningsutvekslinger.

Det finnes en rekke faktorer utenfor banen som kan påvirke resultatene.

Gatefotball er veldig viktig i begge landene, men det samme som tydeligvis inspirerer enkeltspillere til å briljere og skape magi i Brasil, ser ut til å lære colombianerne å spille dominerende pasningsspill. Brasilianske gatespillere drømmer om «nutmegs», eller tunneller (å sparke ballen mellom motstandernes ben for å komme forbi dem), mens colombianere drømmer om å spasere ballen inn i mål etter femten skarpe, kreative, uavbrutte pasninger.

Når det gjelder spillestrategi på kampnivå, kommer colombianske lag ofte til kort. Det virker som colombianske lag tror at de må være mye bedre enn motstanderne sine for å vinne, og dette holder dem virkelig tilbake. Spillere blir ofte ansett for å være lette å provosere eller distrahere, sammenlignet med rivalene sørfor. Colombianere blir oftere utvist for å vifte medf albuer eller irritere motstandere med en lett stempling på akillesen bak dommerens rygg – og de er heller ikke de beste stuperne, de er meget lite effektive til å trekke ut tiden, og de mister ofte hodet etter en liten provokasjon.

Men til tross for alle disse problemene og dårlige prestasjoner i internasjonale klubbturneringer, er colombiansk fotball nok en gang en seriøs trussel. Og denne gangen virker det som det er basert på et solid grunnlag.

Hvordan er den colombianske ligafotballen bygget opp?

For øyeblikket finnes det to profesjonelle ligaer i Colombia. Andredivisjonen kalles Categoria Primera B formelt sett, mens navnet Torneo BetPlay Dimayor brukes i sponsorsammenheng. Førstedivisjonen heter Categoria Primera A eller Liga BetPlay Dimayor. Førstedivisjonen har en åpningssesong (Apertura) og sluttsesong (Clausura) hvert år, der de beste åtte lagene går videre til sluttspillet. Formatet til sluttspillet har blitt endret mange ganger i løpet av årene, men vanligvis er det en semifinale-dobbeltkamp etterfulgt av en finale-dobbeltkamp.

Dette betyr at den colombianske ligaen produserer to ligamestere hvert år. Disse to lagene møtes i Superliga Colombiana-finalen på starten av året etter, men det er mindre prestisjefylt og viktig å vinne denne kampen enn det er å ta ligaseieren man må vinne for å kvalifisere seg (tenk på det som en litt viktigere versjon av Community Shield-kampen som spilles i England, bare at dette er en dobbeltkamp).

Det finner også sted årlige nedrykk og opprykk mellom divisjonene, der to lag rykker opp og to lag rykker ned. Nedrykkssystemet i Colombia er også uvanlig. Det er i hovedsak organisert sik at de store, etablerte lagene ikke skal rykke ned. Baktanken er at et populært, pengesterkt lag kan ha et dårlig år hvis de mister flere viktige spillere, men i det lange løp fortjener de nesten alltid en plass i førstedivisjonen. Derfor avgjøres nedrykk over tre hele sesonger, via en egen nedrykkstabell, eller «descenso».

Nedrykkssystemet innebærer at et lag kan starte sesongen i visshet om at de ikke kan rykke ned, mens andre lag allerede vet ved sesongstart at de så omtrent må vinne tittelen for å unngå nedrykk. For øyeblikket er det nesten 100 poengs forskjell mellom det øverste og nederste laget på nedrykkstabellen. Nyopprykkede lag tar over byrden av den nedrykksverdige poengsummen til laget de erstatter, så nyopprykkede lag er alltid favoritter til å rykke ned igjen. Det er matematisk mulig at det samme laget både vinner ligaen og rykker ned det samme året, noe som nesten har skjedd flere ganger tidligere.

I tillegg til den separate nedrykkstabellen registreres også den totale poengsummen over to år i den såkalte «reclasificación»-tabellen, eller «omklassifiseringstabellen». Denne er ikke like viktig, men den brukes for å avgjøre hvilke lag som kvalifiserer seg til internasjonale turneringer, i tillegg til liga- og cupvinnerne.

Cupen varer hele året, og består av et gruppespill under første halvdel og et utslagsstadium i andre halvdel. Lag fra de to øverste divisjonene møtes i gruppespillet, mens lag som deltar i internasjonale konkurranser, får direktebillett til den første utslagsrunden. De fleste lagene bryr seg ikke om cupen til de når utslagsrundene, og mange bruker denne tiden aktivt for å gi spilletid til unge talenter. Dette kan selvfølgelig lønne seg til tider, men når det gjelder cupresultater, bør du forvente det uventede. Lag i andredivisjonen er ofte betydelig mer motivert. Spillerne ser dette som en sjanse til å sikre seg overgang eller en plass på førstelaget.

Tilskuerdeltakelsen i Colombia avhenger i stor grad av hvor bra lagene gjør det på banen. I 2016 var Atletico Nacional kontinentets beste lag, og fansen sto i kø i både fem og seks timer for å sikre seg en billett. Svartebørsprisen steg ofte til 20 ganger den offisielle verdien. Siden den tid har det vært kamper der Nacional bare klarte å samle 5000 fans på et stadion med plass til 45 000. Den korte sesongen og sluttspillsystemet gir også arrangørene mulighet til å være kreative, men dette forverrer på mange måter problemet. Både lagene og fansen forstår raskt når sesongen er dødsdømt, noe som fører til at både resultatene og tilskuertallene faller i grus.

Hvis laget ligger helt nederst på tabellen, men er garantert å slippe nedrykk, leder det ofte til masse frustrasjon, potensielle trenerbytter og planer om å hente inn nye spillere, men det kan være vanskelig å finne motivasjon til å gjøre endringer før sesongen er over. Lagene i Colombia blir store og suksessrike over flere tiår, og med masse titler i bagasjen er det ikke like stigmatisert og farlig å ende opp nederst i ligaen.

Tipping på colombiansk fotball: ting å tenke på

Tippespillere som tipper på colombiansk fotball, må tenke på et par ekstra faktorer enn de vanlige tingene som gjelder for europeisk fotball.

Motivasjon

Copa Libertadores er alltid den viktigste prioriteten til colombianske lag, og hvis et lag ligger øverst på ligatabellen, men har forpliktelser i forbindelse med Copa Libertadores, er det lett å vite hva de kommer til å prioritere. Det er bare minimale forskjeller i den viktigste sluttspillrunden som gjør at et lag ender på første eller åttende plass. Det betyr at så snart et lag ligger an til å kvalifisere seg til sluttspillet, gjør de ofte endringer i lagoppstillingen, noe som kan påvirke resultatene. Hvis et lag er veldig bra, kan det hende at de slutter å prøve. Hvis et lag er veldig dårlig, men har en trygg plassering, kan det også hende at de slutter å prøve.

Lag som trues av nedrykk allerede ved starten av året, kommer sannsynligvis til å bruke penger og gjøre endringer. Dette ender ofte på en av to måter: enten blir de overraskende gode og når sluttspillet, eller så blir det totalt katastrofe og nedrykket blir bekreftet flere måneder før året er over.

Geografi

Colombia er også et land med veldig stor geografisk variasjon, noe som spiller en viktig rolle i fotballen deres. Hovedstaden Bogota, som er hjembyen til Santa Fe, Millonarios og La Equidad, ligger hele 2640 meter over havet, høyt oppe i Andesfjellene. Været er meget uforutsigbart. Det er ikke uvanlig at det blir både regn, sludd og sol på samme dag. Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 10°C Høyden er ikke så brutal som La Paz i Bolivia, men det er høyt nok til å gjøre en forskjell, og intense eller aldrende spillere kan ofte slite mot slutten av kampene.

Barranquilla er hjembyen til Atletico Junior og det colombianske landslaget. Denne karibiske kystbyen har en gjennomsnittstemperatur på 26.6°C, noe som påvirker kampene i betydelig grad. Det colombianske landslaget spiller med vilje hjemmekampene sine på ettermiddagen for at motstanderne deres skal være mindre energiske. Andre nevneverdig varme og fuktige byer der hjemmebanefordelen er betydelig, er Neiva (Huila FC), Montería (Jaguares), Cali (Deportivo Cali og America de Cali), og Barrancabermeja (Alianza Petrolera). Lag som besøker Neiva, har til tider valgt å skifte utenfor på parkeringsplassen fordi garderobene er så kokende varme.

Kafferegionen (Tolima, Once Caldas og Pereira) og de omkringliggende byene er ganske fuktige, men de har også relativt mildt klima og er ikke spesielt høytliggende. Den evige vårens by, Medellin, og Antioquia-regionen (Atletico Nacional, Deportivo Independiente Medellín, Aguilas Doradas og Envigado) har varmt, behagelig vær med en regnskur en gang i blant. Her er det ingen spesielle utfordringer for gjestende lag.

Mangel på motivasjon kombinert med ukomfortable, utmattende temperaturer eller høydenivåer kan ofte føre til relativt forutsigbare 0–0-kamper. Noen av de minste lagene i ligaene sparer sine beste prestasjoner til de store bortekampene på fullsatte stadioner mot de tradisjonelle ligakjempene. Det er ofte betydelig mer motivasjon å spore når motstanderen er et storlag og kampen sendes på landsdekkende TV.

Klubbenes tradisjoner og fokus

Envigado og Deportivo Cali har meget berømte og viktige akademier, og preferansen er å introdusere unge talenter på førstelaget. Det betyr at disse ofte har det høyeste talentnivået i ligaen, men med relativt uerfarne lag. Dette fører ofte til imponerende prestasjoner i ligaen, men det medfører også risko for omfattende kollaps når presset hauger seg opp under sluttspillkamper på fullsatte stadioner mot mer erfarne lag.

Mindre lag kvalifiserer seg ofte for sluttspillet, men det er sjelden at de vinner tittelen. Hvis et lite lag topper ligatabellen når sesongen er over, betyr ikke dette at de er favoritter til utslagsstadiet. Genrerelt sett er det som oftest et av de store lagene som vinner.

America de Cali, Atletico Junior og Atlético Nacional er de vanligste mesterne. Millonarios har ressursene som trengs for å bli mester, men har ofte levert skuffende resultater. DIM, Deportivo Cali, og Santa Fe leder feltet, og Tolima har også evnen til å vinne en tittel med den effektive spillestilen sin. Lag som Pasto, La Equidad, Rionegro Aguilas og Bucaramanga har organiseringen, strukturen og økonomien til å nå sluttspillet fra tid til annen. Envigado får med noen års mellomrom en løft av en dyktig generasjon unge spillere, så de imponerer veldig på liganivå, men kollapser deretter under sluttspillet

Colombianske klassikerkamper

Derby-kamper er veldig uforutsigbare, men også veldig viktige. De viktigste av de såkalte «classicos» er Atletico Nacional mot DIM (Medellin), Santa Fe mot Millonarios (Bogota) og Deportivo Cali mot America de Cali (Cali). Det finnes også store rivaliseringer mellom byer, for eksempel Nacional mot America, Nacional mot Millonarios, Deportivo Cali mot DIM og America mot Millonarios. Disse kampene spilles ofte med meget høy intensitet, og fansen krever ofte å få se angrepsfokusert, dominant fotballspill. Det blir ofte massevis av mål og kortutdelinger.

Colombiansk fotball er full av unge, dyktige spillere og spennende øyeblikk. Det finnes en rekke faktorer utenfor banen som kan påvirke resultatene. Dette kan gjøre det vanskelig å lage prognoser, men jeg håper denne innsikten kan hjelpe dere med å identifisere noen trender og gi dere en fordel når det gjelder å forutsi kampresultatene.

Som oftest finnes det en god grunn til at ligalederne får god juling av lag som «sliter» midt på tabellen, og nå klarer du forhåpentligvis å forstå hvorfor!

Få de nyeste oddsene på søramerikansk fotball for alle sesongens kamper hos Pinnacle.

Tipperessurser – Bli en bedre spiller

Pinnacles Tipperessurser er en av nettets mest omfattende samlinger av ekspertråd for tipping. Passer for alle erfaringsnivåer, og formålet er ganske enkelt å gi kundene våre støtten de trenger for å bli bedre spillere.