For eksempel er nyhets- eller tilgjengelighetsbias når man tror at noe som nylig har skjedd (for eksempel at et lag skårer mer enn tre mål) er mye mer sannsynlig enn det faktisk er. Eller bekreftelsesbias, der man legger mer merke til isolerte hendelser som bekrefter det man tror, som at et lag som har fått rødt kort vinner selv om de har færre spillere.
Derfor er det viktig at når vi tar beslutninger i tipping, gjør vi noen databaserte tester og ikke bare stoler på den ofte feilaktige intuisjonen vår. De som tipper på fotball tror kanskje at 2–1 er den ledelsen som det er størst sannsynlighet for at skal bli snudd, men støtter statistikken den teorien? La oss finne det ut.
Vi ser på comeback i Premier League
I én enkel nylig gjennomført Premier League-sesong endte det i 132 av de 380 kampene med at det ene laget ledet 2–1 på et punkt i kampen.
I 74 av disse tilfellene var det hjemmelaget som ledet 2–1 og i 58 tilfeller var det gjestene. I 89 av tilfellene ble det tredje målet skåret når stillingen var uavgjort 1–1 og i 43 kamper ble det tredje målet skåret av et lag som lå under 2–0.
Av de 132 kampene i Premier League-utvalget vårt der stillingen på ett punkt var 2–1, vant laget som ledet 2–1 101 ganger, spilte uavgjort 25 ganger og tapte 6 ganger.
Den korteste tiden det tok før stillingen ble 2–1 var 16 minutter, og 4 minutter på overtid var det seneste tidspunktet da stillingen nådde 2–1. Snitt-tiden for når resultatet ble 2–1 er litt over 60 minutter.
Det gjennomsnittlige dyktighetsnivået for lagene som ledet og lå under var ganske likt for alle de 132 kampene.
Den vanligste metoden for å modellere resultatet av en kamp eller den gjenværende tiden i en kamp er basert på Poisson-fordelingen.
Man gjør en mål-basert analyse av de relative dyktighetsnivåene til de to lagene og kan så beregne sannsynligheten for fremtidige resultater ved å beregne hvor sannsynlig det er at et gitt lag vil skåre eller slippe inn et gitt antall mål.
Test av 2–1-resultatet
Vi kan modellere den tiden som gjensto i alle de 132 kampene på det tidspunktet resultatet ble 2–1 og sammenligne sannsynligheten med de faktiske resultatene for å se om det er god korrelasjon mellom modellen og virkeligheten.
Men en mindre tidkrevende metode, som ville gitt omtrent like informative resultater, kunne vært å se på et Poisson-basert estimat, basert på gjennomsnittstidspunktet og de relative dyktighetsnivåene til lagene når resultatet ble 2–1, sammenlignet med de gjennomsnittlige resultatene fra en hel sesong fra perspektivet til laget som ledet.
Hvis vi bruker Poisson-modellen til å beregne sluttresultatet for et litt overlegent lag, for å gjenspeile det noe høyere antallet hjemmelag som ledet 2–1 etter én times spill, kan vi gi en prognose på at laget som leder vinner 75 % av gangene, spiller uavgjort 20 % av gangene og at de faktisk ender med å tape 5 % av gangene.
Til sammenligning, i de 132 kampene i Premier League-utvalget vårt der stillingen på et tidspunkt var 2–1, vant laget som ledet 2–1 101 ganger, spilte uavgjort 25 ganger og tapte bare 6 ganger.
Hvis vi konverterer dette, blir resultatet 76 % seire, 19 % uavgjort og 5 % tap, ganske nøyaktig akkurat det samme som prosenttallene fra modellen.
Dette gir tydelige signaler om at selv om man basert på magefølelsen kan tro at det er lett å snu resultatet 2–1, spesielt basert på den ofte fremsatte men nå motbeviste hypotesen om resultatet 2–0, er det svært sannsynlig at det sjeldent vil oppstå et ineffektivt marked knyttet til dette spesifikke resultatet.
Få uslåelige Premier League-odds på nettet, kun hos Pinnacle.