feb 12, 2021
feb 12, 2021

Kan UEFA-koeffisienter gi informasjon til tipping på Mesterligaen?

Hva er UEFA-koeffisienter?

Hvilken rolle spiller koeffisienter i Mesterligaen?

Hvor ofte vinner laget som har høyest koeffisient?

UEFA-koeffisienter og statistikk fra Mesterligaen

Kan UEFA-koeffisienter gi informasjon til tipping på Mesterligaen?

UEFA-koeffisienter er en langt fra perfekt, men likevel enkel metode for å evaluere hvilke lag som har fått gode resultater i europeiske klubbkonkurranser den siste tiden. Dette vet vi allerede, men i hvilken grad kan vi bruke dette som et verktøy for å forutsi resultatet av mesterligakamper?

Hva er UEFA-koeffisienter?

Alle lag som deltar i Mesterligaen og Europaligaen, får tilordnet en koeffisient. Koeffisientpoengene gis basert på en kombinasjon av resultater fra enkeltkamper i turneringen og hvor langt lagene når i turneringen.

For Mesterligaen tildeles koeffisientpoengene slik:

Koeffisientpoeng i Mesterligaen

Hendelse

Poeng

Vinne en kamp

2

Uavgjort i en kamp

1

Kvalifisere seg for gruppespillet

4

Kvalifisere seg for åttendedelsfinalen

5

Kvalifisere seg for kvartfinalen, semifinalen og finalen

1 per runde

Det maksimale antallet koeffisientpoeng et lag i Mesterligaen kan få i løpet av én sesong, er 38 (NB: I 2019/20-sesongen var det bare én runde i kvartfinalen og semifinalen, og det ble gitt tre poeng for seier. Bayern München fikk altså 36 poeng av 36 mulige).

UEFA-koeffisienter gir en beregning av hvor godt et lag har gjort det i europeiske konkurranser de siste sesongene.

Den viktigste rollen UEFA-koeffisienter har i Mesterligaen, er for gruppespillet, der de 32 kvalifiserte lagene blir inndelt i fire puljer med åtte lag. Pulje 1 består av fjorårets vinnere fra Mesterligaen og Europaligaen, og de seks mesterne fra de seks beste ligaene i Europa, basert på koeffisientene (hvis noen av disse lagene også vant Mesterligaen eller Europaligaen, brukes den 7. og 8. beste ligaen).

I pulje 2, 3 og 4 blir de gjenværende 24 lagene rangert basert på koeffisienten de har oppnådd for de siste fem sesongene. Denne måten å organisere det på innebærer at et lag i pulje 1 kan ha lavere koeffisient enn et lag i en av de tre andre puljene.

Den viktigste tingen å huske på når det gjelder UEFA-koeffisienter, er at de ikke er ment å skulle gi en direkte evaluering av hvor dyktig laget er, bare en beregning av hvor godt de har gjort det i europeiske konkurranser de siste årene.

Som et eksempel kan vi se på da Liverpool vant Mesterligaen i 2018/19. Da turneringen startet, var de bare rangert som det 16. beste laget basert på koeffisienten. Dette var i hovedsak fordi de ikke deltok i noen som helst konkurranser på europeisk nivå hverken i 2013/14 eller 2016/17.

Hvor ofte vinner laget som har høyest UEFA-koeffisient?

En enkel måte å evaluere den generelle nytteverdien til UEFA-koeffisienter, er å se på hvor mange av de lagene som hadde den høyeste eller nest høyeste koeffisienten i mesterligagruppen sin, som gikk videre til åttendedelsfinalen og hvor mange av de påfølgende, doble utslagskampene som ble vunnet av laget med den høyeste koeffisienten.

Her har vi statistikken for dette for de siste fem sesongene av Mesterligaen:

Sesong

Lag med topp to-koeffisienter som gikk videre fra gruppen

Utslagskamper som ble vunnet av laget med høyest koeffisient

2016/17

14 av 16

11 av 15

2017/18

9 av 16

11 av 15

2018/19

12 av 16

5 av 15

2019/20

12 av 16

8 av 15

2020/21

10 av 16

Dette betyr at lag som hadde en av de to høyeste koeffisientene i mesterligagruppen sin, gikk videre fra gruppen i 71,25 % av tilfellene. I tillegg ser vi at 58,33 % av de doble utslagskampene ble vunnet av laget med høyest koeffisient.

Dette kan vi anse som henholdsvis gode og greie resultater, noe som antyder at det å ha en høy koeffisient er en indikator for at mesterligasesongen vil gå godt. Men denne statistikken tar ikke hensyn til de spesifikke lagene – og enda viktigere, differansen i koeffisientene deres – som det gjelder.

For å beregne nøyaktig hvor ofte laget som har best UEFA-koeffisient, vinner en mesterligakamp ble derfor resultatene fra de til sammen 471 kampene i 2017/18-, 2018/19- og 2019/20-turneringen og gruppespillet i 2020/21-sesongen slått sammen. Dette ble gjort basert på lagenes koeffisienter ved starten av sesongen.

Lagene som hadde høyest UEFA-koeffisient, ble inndelt i tre grupper: lagene som hadde 0,5 til 19,5 poeng høyere koeffisient enn motstanderne (gruppe 1), lagene som hadde 20 til 39,5 poeng høyere koeffisient enn motstanderne (gruppe 2), og lagene som hadde minst 40 poeng høyere koeffisient enn motstanderne (gruppe 3).

Margin for UEFA-koeffisient

Seier

Uavgjort

Tap

0,5–19,5 poeng (gruppe 1)

36,84 %

28,07 %

35,09 %

20–39,5 poeng (gruppe 2)

46,57 %

23,28 %

30,15 %

Over 40 poeng (gruppe 3)

61,70 %

19,15 %

19,15 %

Den første (og ikke spesielt overraskende) konklusjonen vi kan trekke fra disse dataene, er at det ser ut som det er en viss korrelasjon mellom hvor stor marginen er mellom UEFA-koeffisientene til to lag i en mesterligakamp og hvor stor seiersraten er.

Alle tre gruppene vant flere kamper enn de tapte, men det var likevel stor variasjon. Fordelen var så vidt merkbar i gruppe 1, mens lagene i gruppe 3 vant over tre ganger så mange kamper som de tapte. Det er også interessant å se at selv om lagene som hadde høyest koeffisient, samlet sett vant et lite flertall av kampene sine (54,41 %), så tapte de også flere kamper (24,31 %) enn de spilte uavgjort (21,28 %).

Vi kan også ta for oss disse resultatene med enda mer spesifikke innfallsvinkler, for eksempel om en koeffisientbasert fordel påvirkes av hvorvidt laget spiller på hjemmebane eller bortebane.

Margin for UEFA-koeffisient

Hjemme

Borte

Seier

Uavgjort

Tap

Seier

Uavgjort

Tap

0,5–19,5 poeng (gruppe 1)

41,37 %

34,48 %

24,15 %

34,48 %

27,58 %

37,94 %

20–39,5 poeng (gruppe 2)

58,97 %

15,38 %

25,65 %

33,33  %

33,34 %

33,33  %

Over 40 poeng (gruppe 3)

66,10 %

15,25 %

18,65 %

57,80 %

22,02 %

20,18 %

Det er tydelig at selv om den tidligere registrerte korrelasjonen gjelder for hjemmekamper, men den blir fullstendig knust av resultatene på bortebane. Både gruppe 1 og gruppe 2 tapte flere bortekamper enn de vant, og gruppe 2 hadde faktisk lavere seiersrate enn gruppe 1.

Dette antyder at for å ha en fordel som er god nok til at den gjelder uavhengig av spillestedet, må mesterligalag ha en positiv koeffisientmargin på minst 40 poeng. Det kan være vanskelig å ha en så stor fordel hvis ikke motstanderlaget har gått glipp av minst én av de siste fem sesongene med spill på europeisk nivå og/eller konsekvent har mislykkes i å gå videre fra gruppespillet i noen av de største europeiske konkurransene.

Et annet perspektiv vi kan ta på disse kampene, er hvorvidt det er et avvik mellom seiersraten for kamper i gruppespillet og kamper i utslagsrundene. Basert på statistikken vi har diskutert tidligere forventer vi nok at seiersraten er lavere for sistnevnte.

Margin for UEFA-koeffisient

Gruppespillet

Utslagsrundene

Seier

Uavgjort

Tap

Seier

Uavgjort

Tap

0,5–19,5 poeng (gruppe 1)

37,36 %

34,09 %

28,55 %

28,57 %

21,43 %

50,00 %

20–39,5 poeng (gruppe 2)

45,44 %

31,48 %

23,08 %

47,62 %

0,00 %

52,38 %

Over 40 poeng (gruppe 3)

66,30 %

18,23 %

15,47 %

45,65 %

19,57 %

34,78 %

Dette antyder nok en gang at koeffisientfordeler er mer relevante for kamper i gruppespillet. Gruppe 2 hadde høyere seiersrate i utslagsrundene enn i gruppespillet, men det var bare i sistnevnte at de vant flere kamper enn de tapte.

For alle tre gruppene steg tapsraten betydelig fra gruppespillet til utslagsrundene. For gruppe 2 og 3 ble den mer enn doblet. Gruppe 1 tapte faktisk halvparten av kampene sine i utslagsrundene, noe som antyder at den overlegne koeffisientfordelen ikke ga noen som helst målbar fordel.

Er UEFA-koeffisienter et nyttig verktøy for tippespillere?

Dataene vi har diskutert ovenfor gir grunnlag for flere interessante konklusjoner. Først og fremst ser vi at de antyder at et lag har størst sannsynlighet for å vinne en mesterligakamp når de spiller på hjemmebane i gruppespillet.

Det ligger i UEFA-koeffisientenes natur at det er store begrensninger for hvor nyttige de er.

Dette er på ingen måte noen stor oppdagelse, men i det minste understreker det at det er enklere å forutsi resultatene for kamper i gruppespillet enn for kamper i utslagsrundene og at turneringens natur gir en iboende fordel for mer erfarne lag.

Det er åpenlyse begrensninger for hvor nyttige UEFA-koeffisienter kan være som tippeverktøy. Fem sesonger er en evighet i fotballsammenheng. Lagene, lagoppstillingen, trenerne og den økonomiske situasjonen kan gjennomgå store endringer.

Det at koeffisientene er basert på en så lang tidsperiode kan også gi et falskt inntrykk av at lagenes resultater på europeisk nivå er mer konsistente enn det de er.

For eksempel ser vi at ved starten av 2020/21-sesongen hadde Ajax den 21. høyeste UEFA-koeffisienten, 69,5. Men 49 av disse poengene stammer fra bare to sesonger, der de nådde semifinalene i henholdsvis Europaligaen og Mesterligaen. I to av de tre andre sesongene klarte de ikke å kvalifisere seg for gruppespillet i Mesterligaen, og i den siste ble de eliminert under gruppespillet.

En annen grunn til å tvile på koeffisientenes verdi er at de kombinerer resultatene fra Mesterligaen og Europaligaen, og det er en åpenlyst forskjell i vanskelighetsgraden her. Ingen av de siste fem Europaligaen-vinnerne har gått videre fra åttendedelsfinalen i den påfølgende mesterligasesongen. Til slutt må vi ta med at koeffisienter aldri vil indikere den generelle formen, skader eller andre utviklinger som påvirker lagenes vinnersjanser i en gitt kamp.

UEFA-koeffisientenes nytteverdi for tippespillere er derfor kanskje direkte knyttet til det de kan fortelle oss om tidligere resultater og trender innen fotballtipping.

Akkurat som mange andre databaserte tippeverktøy bør de ikke brukes som eneste grunnlag for å stille prognoser, men bør heller være en av mange statistiske grunnlag du bruker før du tipper på en mesterligakamp.

Tipperessurser – Bli en bedre spiller

Pinnacles Tipperessurser er en av nettets mest omfattende samlinger av ekspertråd for tipping. Passer for alle erfaringsnivåer, og formålet er ganske enkelt å gi kundene våre støtten de trenger for å bli bedre spillere.