Hovedprinsippet

Alle som har en rolle i tippebransjen, har sine meninger om hvordan man skal håndtere tippemidlene. Det jeg er mest uenig i når det gjelder fellestrekkene mellom disse meningene, er at de har en tendens til å blande sammen pengestyring og prinsippet om å ikke tape penger.

Et av Warren Buffets mest kjente sitater er «Det er to regler for vellykket investering – Nummer én: ikke tap penger, og nummer to: ikke glem regel nummer én». Det er en god idé å aktivt styre tippemidlene dine, men det er en tabbe å tro at dette betyr at man aldri skal tape penger.

Grunnen til at du bør unngå kamprangeringer

Tidlig i 1990-årene dukket det opp mange såkalte "handicappers" og yrkestipsere på TV i Nord-Amerika. Dette førte til fremveksten av det enhetsbaserte tippesystemet, vanligvis 1–5*.

Tanken bak var at jo høyere tippespillet var rangert, desto mer sannsynlig var det at man ville vinne veddemålet. De siste to tiårene har det blitt vanlig å se dette konseptet også i sosiale medier og på gamblingnettsteder. Problemet med denne metoden er at den tvinger tippespillerne til å tenke på narrativer og personlige meninger i stedet for odds og ineffektivitet.

Ansvarlighet kan være begrensende

Mange tippespillere tror de har en fordel over andre i tippemarkedet fordi de er konservative og kun satser små beløp. Man unngår ikke å tape penger ved å aktivt velge innsatser som er konservative og ansvarlige. Faktisk taper man ofte mer penger på sikt hvis man satser for lite enn hvis man satser for mye.

Det er vanskelig å finne ekte fordeler i tippemarkedet. Derfor er det viktig at man virkelig får utnyttet slike fordeler når man først finner dem. De fleste tippespillere har en seiersrate på mellom 45 % og 55 %. Forskjellene mellom profesjonelle og hobbybaserte tippespillere skyldes ofte at man ikke satser nok penger og er for redde for å ta risiko.

Penger skaper muligheter

Den enkleste måten å tape penger på i tipping, er å ta ut penger fra saldoen og putte dem i lommen. Profesjonelle tippespillere blander ikke tippemidlene sine med private midler. Tippemarkedet er en konkurranse mellom de forskjellige tippespillerne, ikke mellom tippespilleren og bookmakeren. Jo mer penger en tippespiller har tilgjengelig for tipping, desto større sjanser har de til å utnytte ineffektive priser.

Pengestyring er automatisk

Alle tippespillere bør ha en plan for pengestyringen. Konseptet er egentlig ganske enkelt, man bør satse beløp som er proporsjonale med den antatte fordelen. Mange anser Kelly-kriteriet for å være standardvalget for maksimering av sjanser.

Problemet er at mange tippespillere er for fokuserte på andre ting til å fastsette priser og finne fordeler, noe som er grunnlaget for at metoder som Kelly-kriteriet skal fungere. Det er interessant at jo mer tid man bruker på å fastsette prisene for en kamp for å finne ineffektivitet, desto mer glemmer man å tenke på pengestyringen.

Finn en ineffektiv pris, definer en fordel og få mest mulig ut av muligheten, så går pengestyringen på automatikk.