apr 16, 2020
apr 16, 2020

Heuristikk og tipping

Heuristikk – Enkle tommelfingerregler

Vanlige typer heuristikk

Resultatserie-feilslutningen

Heuristikk og tipping

Mange tippespillere satser på magefølelsen når de skal tippe, uten å være klar over at tommelfingelregler – et konsept som kalles heuristikk i psykologien – kan føre til dårlig beslutningstaking. Les videre for å finne ut hva de vanligste heuristikkene er og hvordan man kan unngå dem.

Det er en veldig god grunn til at vi baserer oss på heuristikk – nemlig evolusjonen. Våre fjerne forfedre hadde ikke tid til å tenke nøye gjennom saken når de kom ansikt til ansikt med kompliserte, livsfarlige problemer, så de utviklet metoder for å reagere raskt. De metodene som fungerte godt, ble videreført gjennom generasjonene, og vi belager oss fremdeles på dem den dag i dag, selv når vi ikke burde det.

En innføring i vanlig heuristikk

  • Forankring

Forankring påvirker folks evne til å beregne det mest sannsynlige antallet elementer av en spesifikk type eller den mest sannsynlige verdien i en sekvens.

Eksempel: En gruppe personer blir bedt om å gjette prosentandelen afrikanske land i FN. Før de får sjansen til å svare, får de se en tilfeldig prosess som velger ut et tall til dem (ankeret), og deretter blir de spurt om å gjette hvorvidt prosentandelen afrikanske land er over eller under det tilfeldige ankertallet. Deretter skal de gi et spesifikt svar på hvor mange prosent av FN-land som er afrikanske. Svarene deres kommer til å følge ankrene, selv om deltakerne så at ankertallet ble tilfeldig valgt ut.

Uten å være klar over det tilpasser disse personene svaret sitt til et helt tilfeldig ankertall. Det antas at dette skjer fordi ankeret blir brukt som arbeidshypotese, et startpunkt som personen kvier seg for å bevege seg for langt bort fra.

Dette fenomenet er hyppig brukt i markedsføring, og det er også veldig relevant for tipping. Tippespillere bør være obs på ankere i ordlyden til tippespill, og de bør forstå hvordan handikap- og spredningsverdier helt ubevisst påvirker beslutningene deres.

  • Tilgjengelighetsbias

Tilgjengelighetsbias manifesterer seg i vår tendens til å gi større betydning til de hendelsene som gjør det sterkeste inntrykket eller er enklere å huske.

«Når du tipper, må du være forsiktig med å gi for stor betydning til resultater som er nyere eller mer minneverdige.»

Et eksempel på dette er hvordan folk overvurderer risikoen for dramatiske og traumatiske hendelser som for eksempel terrorangrep og jordskjelv. Salget av jordskjelvforsikringer skyter i været rett etter jordskjelv, selv om risikoen for jordskjelv faktisk er betydelig redusert. Og folk flest er villige til å betale mer for en livsforsikring som dekker terrorangrep enn for en forsikring som dekker alle dødsårsaker (og da selvfølgelig også inkluderer terrorangrep).

Når du tipper, må du være forsiktig med å gi for stor betydning til resultater som er nyere eller mer minneverdige. Spør deg selv om du synes det er enklere å huske en kamp som ender 0–0 eller en kamp der det skåres masse mål.

Sannsynligvis er det enklere å huske den målrike kampen, men det betyr ikke at den er mer sannsynlig. I fotball pleier tippespillere å overvurdere frekvensen til hendelser som røde kort og hjørnespark, fordi disse hendelsene er viktige og lette å huske. Dette påvirker inntrykket av sannsynligheten og adferden i tipping.

Dette har en sammenheng med at tippespillere favoriserer valget Over for Totaler-markeder, siden tilgjengelighetsbiaset får dem til feilaktig å tro at dette resultatet er mer sannsynlig.

  • Diversifisering

Denne heuristikken handler om hvordan vi pleier å vise mer mangfold når vi står overfor simultane valg enn når vi står overfor sekvensielle valg.

Eksempel: Hvis vi spør folk om å velge fem biter samtidig fra en konfekteske som inneholder like mange av hver type konfektbit, velger folk større variasjon enn når de blir bedt om å velge fem sjokolader på rad i ro og mak.

Når det gjelder tipping, pleier tippespillere å investere mer penger når muligheten fremstår som mer variert. Et godt eksempel på dette er når man satser både på uavgjort og bortelaget fordi dette diversifiserer risikoen i tippespillet, heller enn bare å satse på hjemmelaget. I virkeligheten er det ingen logiske grunner til å satse mer penger i slike tilfeller, med mindre den forventede verdien er større.

  • Eskalering av engasjement eller irreversible kostnader («sunk kost»)

Denne heuristikken beskriver hvordan vi føler oss presset til å rettferdiggjøre et engasjement ved å øke den totale investeringen, selv om den potensielle kostnaden ved å gå videre er større enn den potensielle fordelen.

«Folk har en tendens til å tro at korte sekvenser med tilfeldige hendelser er representative for lengre sekvenser»

Dette innebærer ofte bare å gjøre vondt verre. Et eksempel kan være at du tvinger deg til å se en hel film som du ikke liker, bare fordi du allerede har investert tid og penger i å se den, og derfor føler deg presset til å rettferdiggjøre investeringen.

I et tippeperspektiv ser vi ofte dette når tippespillere går videre med et tippespill som har høy sannsynlighet for å tape en større sum, heller enn å godta et øyeblikkelig, men betydelig mindre tap. Personer som opplever slike situasjoner, pleier å ha et irrasjonelt ønske om å rettferdiggjøre den opprinnelige beslutningen, heller enn å godta og begrense tapene sine.

  • Representativhet, eller Gamblerens feilslutning

Folk har en tendens til å tro at korte sekvenser med tilfeldige hendelser er representative for lengre sekvenser, og ignorere det faktum at hendelsene er statistisk uavhengige av hverandre.

Eksempel: Gamblerens feilslutning kalles også Monte Carlo-feilslutningen fordi kulen landet på svart 26 ganger på rad på et rulettbord i Monte Carlo i 1913. Etter den 15. svarte på rad begynte tippespillerne nærmest å kaste penger på rødt fordi de antok at det var astronomisk lave sjanser for at det skulle bli svart igjen. Dermed viste de at de hadde en irrasjonell tro på at ett spinn på en eller annen måte påvirker det neste.

Gamblerens feilslutning er tett knyttet til Resultatserie-feilslutningen, som er troen på serier med flaks eller uflaks. Når vi opplever det som virker som en uvanlig serie med hendelser, har vi en tendens til å tolke det som at der har spesiell betydning, altså at vi har en heldig eller uheldig periode.

På engelsk kalles dette ofte «Hot Hand»-feilslutningen på grunn av en studie fra 1980-årene som antydet at en basketballspiller som treffer på et kast, ikke har større sannsynlighet til å treffe neste gang basert på det forrige treffet.

Dette er spesielt relevant når man spiller tilfeldighetsspill som rulett, lotterier og terningspill.

Mennesker er ikke maskiner. Vi prøver å være rasjonelle, men instinktene våre kommer ofte i veien. Dette kan bli kostbart for tippespillere, så det er viktig at man ignorerer magefølelsen så mye som mulig utenom lunsjen.

Hvis du synes denne artikkelen var interessant, anbefaler vi på det sterkeste at du leser mer fra Daniel Kahneman og (den avdøde) Amos Tversky. Denne duoen er meget anerkjent for sitt banebrytende arbeid innen kognitive bias, og Kanheman vant til og med Nobel-minneprisen i økonomi i 2002, selv om han ikke var økonom.

I bestselgerboken hans, «Thinking Fast, Thinking Slow», oppsummeres mye av livsverket hans. Dette er en bok som kan åpne øynene på alle som er interessert i hvordan mennesker håndterer risikobaserte beslutninger med usikkerhet involvert, og det er jo definisjonen på hva tipping er.

Hvis du likte dette innholdet, er du kanskje interessert i Pinnacles artikler om tippepsykologi.

Tipperessurser – Bli en bedre spiller

Pinnacles Tipperessurser er en av nettets mest omfattende samlinger av ekspertråd for tipping. Passer for alle erfaringsnivåer, og formålet er ganske enkelt å gi kundene våre støtten de trenger for å bli bedre spillere.