Folk har en tendens til feilaktig å tro at de har kontroll i situasjoner som er grunnleggende tilfeldige, ukontrollerbare eller uforutsigbare. Illusjonen av kontroll er spesielt relevant i tipping. Derfor bør alle tippespillere forstå og være på vakt mot dette. Les videre for å finne ut hvordan.
Behovet for kontroll
Det å finne årsakssammenhenger – å finne sammenhenger når det ikke finnes noen – ser ut til å være en del av menneskets natur. Vi sliter ofte med å forstå at hendelser er uavhengige. De første menneskene hadde en meget begrenset forståelse av omgivelsene sine. Derfor prøvde de desperat å finne årsaker og konsekvenser av hendelser som enten var tilfeldige eller bare for komplekse til å forstås. Overtro og ritualer utviklet seg som metoder for å skape en følelse av kontroll, og dette er like tydelig den dag i dag.
Mange fascinerende eksperimenter har vist at denne adferden finnes i hele dyreriket. Et av de mest berømte eksperimentene ble utført av Harvard-psykologen B. F. Skinner.
I 1948 utførte Skinner et eksperiment der han tilførte mat ved fastsatte intervaller i buret til en due. Duen hadde ingen som helst påvirkning på hvor ofte maten dukket opp, men adferden den tilfeldigvis gjorde da maten kom – nikke med hodet, snu seg rundt osv. – ble tolket og kondisjonert som årsaken til at maten dukket opp. Hver due utviklet et eget, unikt ritual som den trodde var årsaken til at belønningen dukket opp.
Det samme skjer med mennesker, som har assosiert en følelse av kontroll med en rekke ritualer (f.eks. å unngå svarte katter eller aldri gå under stiger). Dette skjer fortsatt i dag, også på mindre åpenlyse måter. For eksempel har studier av aksjemeglere vist at de føler at de har en slags kontroll over tilfeldige systemer.
Skinners funn førte til at han definerte et konsept han kalte Operativ kondisjonering – responser som forsterker, straffer eller har nøytral effekt på adferd. Personlige valg har en viktig rolle i forsterkningen, og kasinospill er gode eksempler på dette.
Effekten av personlige valg
De fleste kasinospill er helt tilfeldige, men likevel har tippespillere en irrasjonell tro på sine egne evner til å kontrollere resultatene når de har muligheten til å gjøre personlige valg.
«Det å finne årsakssammenhenger – å finne sammenhenger når det ikke finnes noen – ser ut til å være en del av menneskets natur. Vi sliter ofte med å forstå at hendelser er uavhengige.»
Denne tendensen vises for eksempel i det at gamblere pleier å tippe mer når det er de selv som kaster terningene i terningspill eller slipper ballen inn i ruletthjulet. I begge disse eksemplene viser tippespillerne at de har en irrasjonell tro på sine egne evner til å kontrollere et tilfeldig resultat fordi de har muligheten til å gjøre personlige valg i spillet. Dette skjer også i forbindelse med andre. Tippespillere velger ofte å følge andre tippespillere som har en heldig periode – altså en person som anses for å ha ekstra god kontroll.
Et annet eksempel på illusjonen av kontroll finner vi i lotterier. Spillere har ofte større tro på vinnersjansene sine når de spiller på tall de velger selv enn når de spiller på maskingenererte tall. Siden resultatet er helt tilfeldig, er det i virkeligheten akkurat like store vinnersjanser.
I virkeligheten har man faktisk større sjanse for å vinne hovedpremien alene når man spiller på tilfeldige tall, fordi det er så vanlig å bruke fødselsdatoer når man velger tall selv. Vinnersjansene er like store, men sannsynligheten for å dele premien er større hvis man bruker tall fra 1–31.
I kasinoeksempelet blir adferdene som ledet til at man lykkes, f.eks. hvordan ballen ble kastet og ritualet rundt kastet, forsterket, mens adferdene som ledet til at man mislykkes sannsynligvis vil føre til en negativ respons som reduserer sannsynligheten for at vi gjentar dem.
Siden hverken livet eller tipping kan reduseres til smale definisjoner av å lykkes eller mislykkes med tilhørende, spesifikke årsaker, er det et enormt potensial for irrasjonell forsterking av adferd.
Farlig informasjon og «nære på»-situasjoner
Du har kanskje hørt uttrykket «litt informasjon kan være farlig». Dette er spesielt sant i tipping, der følelsen av kontroll man kan få av å ha en viss kunnskap om et lag, en sportsgren eller en hendelse, kan føre til overdreven tro på forståelsen og prognoseevnene sine.
Når resultatet blir vellykket, men kanskje ikke helt som forventet, tilpasser tippespillere ofte logikken bak valgene sine i ettertid, slik at de passer med det som faktisk skjedde. Dette skaper forsterkningseffekten som vi beskrev ovenfor og gir en illusjon av å ha kontroll.
Dette gjelder også for «nære på»-situasjoner, altså situasjoner der man nesten vinner. Tippespillere tolker ofte slike situasjoner som at man bare må prøve litt hardere, og dermed blir adferden forsterket. De tolker det som at tilnærmingen deres var god, men i virkeligheten finnes det ingen reell korrelasjon.
En viktig ting man kan tenke på for å motvirke denne effekten, er å godta at man ikke har noen som helst kontroll når resultatene er tilfeldige, teste spesifikke, tydelig definerte hypoteser én etter én og ikke ta imot tippetips fra hvem som helst. Du bør også prøve å skille mellom signal og støy når du kan det.
Akkurat som med overtro er det dessverre vanskelig å motstå den patologiske assosiasjonen mellom tipperesultater og spesifikk adferd, da dette er menneskets iboende natur. Det viktigste for tippespillere er å være så disiplinerte som mulig når de trekker konklusjoner basert på tippehistorikken sin. «Lykkebuksene» kan man spare til fisking.Hvis du likte dette, er du kanskje interessert i Pinnacles artikler om tippepsykologi.