close
nov 1, 2018
nov 1, 2018

Effekten av tilbøyeligheten til etterpåklokskap i sportstipping

Grunnen til at tippespillere bør kjenne til tilbøyeligheten til etterpåklokskap.

Kognitive tilbøyeligheter: forbannelse eller velsignelse?

Etterpåklokskapens illusjon

Effekten av tilbøyeligheten til etterpåklokskap i sportstipping

Forskning på nevroøkonomi, vitenskapen om menneskets beslutningstaking, har vist at hjernen behandler opplevelser der man tjener penger, på samme måte som kjemisk basert rus og økonomiske tap på samme måte som livsfare. Hva kan tippespillere egentlig gjøre for å øke sjansen for å tjene penger mens de balanserer mellom eufori og katastrofe?

Nøkkelen til langsiktig lønnsomhet er å kombinere en tippestrategi med positive forventet verdi og konsekvent utførelse. Det høres kanskje lett ut, men av og til kan tankene våre gi oss problemer.

Kognitive tilbøyeligheter: forbannelse eller velsignelse?

I 1972 presenterte Amos Tversky og Daniel Kahneman en Nobel-prisverdig oppdagelse for verden: konseptet kognitive tilbøyeligheter, systematiske avvik fra rasjonell beslutningstaking. Studiene på dette feltet, beslutningstaking og dømmekraft, har åpenlyst nytteverdi i tipping, og man kan lære mye av å forske på hvordan hjernen virker.

Psykologene har allerede dokumentert en rekke feiloppfatninger vi er utsatt for. Vi overvurderer for eksempel høyder når vi ser ned, noe som gjør oss ekstra redde for å falle.

Disse mentale snarveiene, også kjent som heuristikk, er langt fra livreddere når man helst bør være objektiv – som når man driver tipping.

Fra mental støy og sosial påvirkning til emosjonell motivasjon og feilslutninger i informasjonsbehandling: Beslutningstaking i sportstipping er svært utsatt for kognitive tilbøyeligheter. Det er enkelt for hjernen og beregne dem, men de har en tendens til å gå hånd i hånd med alvorlige, systematiske feil.

Hvis vi velger å tro på den berømte tyske forskeren Georg Christoph Lichtenber når han sier «Når vi kjenner svakhetene våre, kan de ikke lenger skade oss», er det kanskje håp i horisonten likevel.

En av disse kognitive tilbøyelighetene er tilbøyelighet til etterpåklokskap, at man i ettertid lurer seg selv til å tro at man visste noe hele tiden. Psykologiprofessor Thomas Gilovich var den første som undersøkte tilbøyeligheten til etterpåklokskap i gamblingsammenheng. 

I et eksperiment der målet var å finne ut hvorfor amerikanske sportstippere ikke gir opp tapende strategier, observerte han at tippespillernes tolkninger av sine egne suksesser og nederlag påvirker den videre tippeaktiviteten deres.

I det første eksperimentet oppdaget han at etter fotballkamper som ble avgjort basert på flaks, for eksempel en dårlig dommeravgjørelse som hadde stor effekt på sluttresultatet, forandret hverken vinnerne eller taperne spillene sine.

Tapere rettferdiggjorde tapene ved å fokusere på tilfeldighetene, mens vinnerne mente at tilfeldighetene ikke var så viktige, siden de fokuserte på resultatet. Gilovich kunne derfor konkludere at tippespillere godtar gevinster uten å tenke over det, men evaluerer tap mer nøye.

I det andre eksperimentet prøvde han å fastslå hvilken effekt tidligere opplevd flaks kan ha på fremtidig tippeaktivitet ved å minne deltakerne på et viktig tilfelle av flaks i en kamp de nylig hadde tippet på. Han oppdaget at dette ofte fikk de tapende tippespillerne til å gjenvinne troen på lagene sine, uten at de vinnende tippespillerne reduserte troen på sine lag.

I sitt siste eksperiment oppdaget Gilovich at de påfølgende innsatsstørrelsene for tapere i flaks-situasjonen (de som ikke forbandt resultatet med flaks) og for vinnere i både flaks- og uflaks-situasjonen var betydelig større enn de foregående innsatsene.

For å oppsummere det hele kan vi si at tendensen til å godta suksesser uten å tenke på det og forvandle tap til «nesten-gevinster», kan føre til overdreven tro på egne tippeevner og redusert sjanse til fremtidig suksess. Tippespillere sliter med å godta at de tar feil, akkurat som folk gjør i andre situasjoner.

Grunnen til at tippespillere bør kjenne til tilbøyeligheten til etterpåklokskap.

Kan vi overvinne tilbøyeligheten til etterpåklokskap? Ifølge Jeff Ma, medlem av MIT Blackjack Team, som tjente en formue på kasinotipping verden rundt på 90-tallet, er det korte svaret «kanskje ikke». Som mennesker er vi alle utsatt for kognitive tilbøyeligheter. 

Men hvis vi velger å tro på den berømte tyske forskeren Georg Christoph Lichtenber når han sier «Når vi kjenner svakhetene våre, kan de ikke lenger skade oss», er det kanskje håp i horisonten likevel.

Neste gang du tar deg selv i å tenke på en «nesten-gevinst», kan det rett og slett være fordi du tenker i etterpåklokskapens lys. Heller enn å klage over uflaksen, bør du stoppe og spørre deg selv: Hva er viktigst? Å ha rett eller å tjene penger? Resultatene vil kanskje overraske deg.

*For mer informasjon om eksperimentet til Gilovich kan du lese side 127–128 i bokenThe Psychodynamics and Psychology of Gambling av Mikal Aasved.

Tipperessurser – Bli en bedre spiller

Pinnacles Tipperessurser er en av nettets mest omfattende samlinger av ekspertråd for tipping. Passer for alle erfaringsnivåer, og formålet er ganske enkelt å gi kundene våre støtten de trenger for å bli bedre spillere.