aug 16, 2016
aug 16, 2016

Bruk av adferdsøkonomi i sportstipping

Bruk av adferdsøkonomi i sportstipping
Gjengir oddsen den virkelige sannsynligheten for en hendelse? Da Dominic Cortis en dag vandret gjennom biblioteket og fant en populær akademisk bok, visste han ikke at det skulle bli startskuddet for en jakt på svar om hvorfor oddsen ofte avviker fra faktiske resultater. Les videre for å finne ut hva spillere kan lære fra adferdsøkonomi.

For noen uker siden, da jeg vandret rundt på biblioteket, la jeg merke til boken «Misbehaving: The Making of Behavioural Economics» av Richard H. Thaler, en høyt ansett akademiker i dette feltet. Jeg tenkte at dette ville passet bra som sommerlektyre. Grunntanken i boken er å avvise det tradisjonelle, økonomiske synspunktet om at markeder formes av rasjonelle krefter. Det var sånn jeg startet med forskning på det spennende, nye feltet adferdsøkonomi. I denne artikkelen forklarer jeg hvordan denne idéen påvirker tipping.

Hypotesen om effektive markeder

Hypotesen om effektive markeder (Efficient Market Hypothesis, EMH) har vært en etablert sannhet innen økonomisk forskning i en evighet. Kort fortalt antyder EMH at prisene på alle enheter i finansmarkeder er riktige, ikke underpriset eller overpriset.

I et tippe-perspektiv innebærer EMH at oddsen representerer den faktiske sannsynligheten for at et resultat skal finne sted, justert med bookmakerens margin. Hvis EMH var korrekt, innebærer det at ingen kan oppnå fortjeneste på lang sikt ved å tippe eller handle med aksjer, og at all fortjeneste på lang sikt er et resultat av flaks, ikke dyktighet.

Men denne hypotesen har vist seg å være feil i mange tilfeller. For eksempel la jeg merke til at prisen på Leicester ofte var feil i løpet av årets Premier League-sesong.

Hva betyr oddsen?

Husk at selv om en bookmaker vet den reelle sannsynligheten for at et gitt resultat skal finne sted, er det usannsynlig at de priser det helt annerledes enn markedet gjør. Dette ville medført en risiko for å tilby arbitrasje i markedet og/eller ikke være konkurransedyktig.

Standardteorien er at hvis det er flere deltagere i et marked, bør prisene ligge nærmere de reelle prisene. Men på den annen side kan flere deltagere bety mer støy.

I tippingens verden avhenger den reelle verdien av et resultat av selve resultatet. Så hvis vi stiller spørsmålet «Er oddsen for jevnbyrdige motstandere korrekt?», kunne man tatt alle tidligere slike odds og sett på om resultatene oppsto 50 % av gangene. I finansens verden er det litt vanskeligere å beregne den sanne verdien av en eiendel. Derfor brukes tippemarkeder som et mikrokosmos av finansmarkeder i akademisk forskning.

Prising av tipperesultater

Prising handler for det meste om å forutse hva andre vil mene at den riktige prisen er. En smart måte å se for seg dette på er å tenke på en konkurranse der enkeltpersoner prøver å gjette hva to tredjedeler av snittet av alle antagelsene er.

Pinnacle kjørte en versjon av denne gjetteleken, og vinnerresultatet var 20. Det ser ut som at vinneren var en nivå 2-tenker i følge Thalers forklaring, som også har kjørt dette eksperimentet for Financial Times.

Hvis alle tallene var mellom 0 og 100 og tilfeldig fordelt, ville snittet vært 50, og to tredjedeler av dette er 33 (i henhold til en nivå 1-tenker). Men hvis alle gjorde dette, ville det rette tallet vært to tredjedeler av dette igjen, altså 22, som er det en nivå 2-tenker ville forstått.

Hvis vi fortsetter slik «ad infinitum», til evig tid, blir Nash-ekvilibriet (google «A Beautiful Mind») lik null. Vi siterer boken: «Det er kun hvis alle deltagerne gjettet null at ingen ville ønsket å endre svaret sitt.» Til informasjon var vinnertallet 13 da Thaler kjørte konkurransen sin for Financial Times.

Vurdering av rettferdige priser

Selv om det å motbevise EMH har vært en viktig oppgave for adferdsøkonomer, har de også funnet sannsynlige årsaker. Jeg synes spesielt at bokens avsnitt om mental bokføring var stimulerende. Mental bokføring handler om aspektene ved adferd som kan forhindre at vi bruker pengene våre på best mulig måte.

To eksempler på slike ting er at vi er glade i tilbud og misliker å bli lurt og at vi misforstår «sunk cost» (betalte kostnader).  Førstnevnte handler om at vi kjøper ting fordi prisen er god i stedet for at vi faktisk trenger dem. Dette er grunnen til at så mange butikker har permanente salg på gang.

Vi tolker også det å bli lurt eller svindlet forskjellig. Personen som satt ved siden av meg forrige gang jeg var på en lavpris-flyreise kjøpte med glede tre småflasker vin til seks euro stykket i løpet av en flytur på 3,5 timer, selv om hun klaget over at alkohol var så dyrt i engelske puber.

Men prisen på flyet var mye dyrere, og hun kunne også ha ventet en stund og kjøpt en flaske veldig god vin for 12 euro etter at hun landet. Likevel tenkte hun ikke på at seks euro per flaske var overpriset. Tilsvarende kan det hende at vi plasserer en innsats fordi det føles bra, selv om den ikke gir god verdi for pengene.

Det andre aspektet ved mental bokføring er «sunk cost», betalte kostnader. For eksempel pleier folk som har medlemskap på treningsstudio å trene oftere bare fordi de har betalt for det, men over tid trener man mindre og mindre. Dette antyder at følelsen av at det er dumt å ikke få nytte av pengene de allerede har brukt blir svakere over tid. 

Bruk av adferdsøkonomi i tipping

Når man skal tippe, må man tenke seg nøye om når det gjelder sunk cost. Si for eksempel at man i november satset på at Manchester United skal vinne Premier League. Dette bør ikke forhindre at du satser på et annet lag i februar fordi du har ny informasjon. Noen av vennene mine sliter med å forstå hvordan jeg kan satse på at samme lag vinner en gruppe og kommer sist i den samme turneringen, men innsatsene ble plassert på forskjellige tidspunkter. Faren ligger i å satse enda mer bare for å vinne tilbake pengene.

Konklusjon: «Misbehaving: The Making of Behavioural Science» forteller historien om hvordan økonomisk teori har nådd et punkt der man endelig innser at alle deltagere i et marked ikke handler rasjonelt, «econs», som Thaler kaller dem. Dette er viktig lesning for alle som er interessert i massenes visdom, eller mangel på visdom, akkurat som hans forrige bok. «Nudge». 

psychology-openaccount-1.jpg

Tipperessurser – Bli en bedre spiller

Pinnacles Tipperessurser er en av nettets mest omfattende samlinger av ekspertråd for tipping. Passer for alle erfaringsnivåer, og formålet er ganske enkelt å gi kundene våre støtten de trenger for å bli bedre spillere.